Årets skolevalg er avsluttet, etter uker med debatter, valgtorg og til slutt avstemning. FrP og Høyre går kraftig fram, sammenlignet med skolevalget som ble arrangert i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2019.
FrP øker fra 8,1 % i 2019 til 19,5 % i år, og har med det den største økningen av alle partiene, på 11,4 prosentpoeng.
Med 21,9 % er Høyre oppe på 20-tallet for første gang siden 2013, og øker med 8,9 prosentpoeng.
Ap går tilbake med 9,5 prosentpoeng fra 26,5 % til 17 %, og er med det partiet som taper flest stemmer sammenlignet med skolevalget i 2019.
– Skolevalget er en viktig del av elevenes demokratiopplæring i skolen. Gjennom skolevalget får elevene muligheten til å delta i politiske diskusjoner, få kunnskap om politiske retninger og selv avgi stemme. Dette er viktigere enn selve resultatet, sier divisjonsdirektør Bjørn Lescher-Nuland i Utdanningsdirektoratet.
391 skoler var påmeldt skolevalget i år. Nesten 140 000 elever har avgitt stemme, og valgdeltakelsen ligger på 76,3 prosent.
– Jeg er glad for at så mange skoler bruker skolevalget som en arena for å øke elevenes demokratiforståelse. Her får de øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet, sier Lescher-Nuland.
Skolevalget ble gjennomført som urnevalg, i likhet med det ordinære valget.
I etterkant av valget, får elevene tilbud om å delta i en skolevalgsundersøkelse. Undersøkelsen gir innsikt i norske ungdommers holdninger om politikk og samfunn.
– Dette er unike data, som blir tilgjengeliggjort for alle i anonymisert form. Skolene kan altså selv bruke disse dataene i undervisningsopplegg, sier divisjonsdirektør Vigdis N. Kvalheim i Sikt.
Elevene kan dermed få prøve seg som forskere, og sammenligne egne resultater og svar med andre skoler. I tillegg kan de sammenligne svarene sine med resultatene fra en valgundersøkelse som omfatter hele befolkningen.
