Fra nyttår trer Storbritannia ut av EU. Det betyr at markedsadgangen Norge i dag har til Storbritannia gjennom EØS-avtalen bortfaller. Forhandlinger om en ny handelsavtale med Storbritannia pågår derfor nå, noe som ikke er minst viktig for den norske sjømatnæringen.
Av stortingsrepresentant Kjell-Børge Freiberg, FrP.
Storbritannia er det femte største eksportmarkedet for norsk sjømat. Å få til en god avtale er følgelig viktig for Norge. Og det er selvsagt viktig for sjømatbedriftene i Vesterålen, enten vi snakker om de som produserer hvitfisk som torsk, sei og hyse eller de som produserer laks.
En ny handelsavtale betyr en gylden anledning til å få gjort noe med de høye tollsatsene som gjennom mange år påført norsk sjømatindustri økte kostnader og som effektivt har forhindret bearbeiding av sjømat i Norge. Målet må være at en ny avtale med Storbritannia kan føre til at norsk sjømat for første gang på flere tiår får forbedringer i sin markedsadgang til et europeisk land.
Selv lave tollsatser påvirker handel og konkurransesituasjon, spesielt når konkurrerende land møter lavere eller ingen toll. Det er dessverre et faktum at fiskeindustrien som produserer hvitfisk har en fortjenestemargin på så lite som 1 til 3 %. Da sier det seg selv at kun 0,9 % toll kan være ødeleggende for lønnsomheten. Et hvert kutt i tollsatsene er viktig for å holde liv i vår eksportrettede fiskeindustri.
Vi vet at verden fremover vil etterspørre mer bearbeidet sjømat, det har ikke minst korona-pandemien vist oss. Da må det være en målsetning at mest mulig skal kunne produseres i Norge, med de ringvirkninger dette vil gi for verdiskaping, ikke minst i Vesterålen. Både kompetansemessig og teknologisk er bedriftene godt rigget til dette, bare se til Primex på Myre.
Vi er nå kommet dit at norske myndigheter er iferd med å sluttføre forhandlingene om en handelsavtale med Storbritannia. Mange har advart om faren for at det i forhandlingene skulle gjøres koplinger mellom adgang for norsk sjømat til Storbritannia og britiske landbruksprodukter til Norge.
Blant de som har advart mot dette, er Bladet Vesterålen på lederplass 15. oktober i år. Jeg er helt enig i at slike koplinger helst bør unngås, men vi kan dessverre ikke rømme fra realitetene: Det gjøres nå en direkte kopling mellom markedsadgang for sjømat og landbruk i forhandlingene. Bedret markedsadgang for vår sjømat krever trolig at Norge gir lettelser for import av landbruksvarer fra Storbritannia, blant annet for ost og meierivarer.
Jeg mener at det fra norsk side i en slik situasjon må vektlegges at vi har en internasjonalt konkurransedyktig sjømatindustri, som vil kunne få vesentlige forbedringer i sin lønnsomhet og derigjennom gi økte aktiviteter – av stor betydning både for vår region og for nasjon.
For ærlig talt; hvor stor er risikoen for at vi til frokosten bytter ut Jarlsberg, Norvegia eller brunost med engelsk Stilton eller Cheddar?
