Et bredt fagmiljø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) mener det er mulig å finne rotårsaken til laksedødelighet.
– Mulighetene for å skape bærekraftig vekst i næringen ligger i å forstå mer om laksens biologi, sier rektor Siri Fjellheim.
NMBU plukker opp pasningen fra SalMar og spiller på sin lange erfaring og brede kunnskapsbase innen akvakultur.
Fjellheim mener SalMars initiativ om innovasjonssenter for fiskehelse kan bli en viktig milepæl for bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Med over 400 millioner oppdrettsfisk stående i åpne merder langs kysten til enhver tid, utgjør fiskeoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge.
Det er store utfordringer knytte til dødeligheten i norske lakseoppdrettsanlegg, med ny rekord i 2023. Lakselus med krevende avlusningsmetoder, og sykdomsproblemer, er hovedårsaker.
Som næringen selv påpeker er det kunnskapshull som må tettes.
– Her må vi kombinere breddekompetanse med spisskompetanse. Og det må skje i et nært samspill mellom næring og kunnskapsinstitusjonene. NMBU kan bidra med faglig kunnskap og innspill til ulike problemstillinger som bør og må belyses, sier Fjellheim.
Fungerende forskningsdirektør Kari Kolstad peker på at det er sammensatte årsaker til at dødeligheten er for høy.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre for å begrense dødeligheten og bedre fiskehelsen er å få kartlagt de primære årsakene til at fisken dør, slik at vi kan drive systematisk forebygging. Det som fisken til sist dør av, trenger ikke å være det samme som gjorde at den opprinnelig ble syk, sier hun.
Hun viser til at NMBU har en unik bredde i sin akvakulturforskning og representerer et av verdens tyngste forskermiljøer på dette området.
– Vi forsker tverrfaglig på sammenhenger og faktorer som er viktige for fiskens biologi og genetikk, fôrutnyttelse, sykdomsresistens og velferd. I dette fagmiljøet ligger flere av løsningene på de utfordringene vi ser. Fagmiljøene står klare for å samarbeide med næringen og andre aktører for konkrete løsninger for en mer bærekraftig oppdrettsnæring, sier hun.
– Vi vet at avl og genetikk er en vesentlig faktor. I 2017 nådde NMBU-forskere en milepæl ved at alle laksens gener ble kartlagt. Laksens genomsekvens har nå like god kvalitet som menneskegenomet, og en slik referansesekvens for laks er helt nødvendig for å kunne bruke moderne genetikk til videre utvikling av norsk lakseoppdrett, sier hun. Hun peker videre på at utvikling av bærekraftige fôringredienser for å møte laksens næringsbehov har stått sentralt ved NMBU fra starten av norsk lakseoppdrett.
Kolstad sier videre at løsningene vil finnes i å ta i bruk eksisterende kunnskap i kombinasjon med å tette kunnskapshull. Grunnlaget for bærekraftig lakseoppdrett ligger i å kombinere den faglige bredden vi har på en bedre måte enn tidligere.
– Ved at næringsaktørene nå selv går i front for å investere i forskning er jeg svært optimistisk med tanke på et taktskifte for en bærekraftig næring, enten ved å forbedre eksisterende måter å produsere laks på eller utvikle nye. Deling av kunnskap og erfaringer er en nøkkel. Ved at fagdisipliner jobber sammen med å fine løsninger vil det være mulig å forebygge og redusere utfordringer i produksjonen, sier hun og legger til:
– Som verdens største oppdrettsprodusent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret, har Norge en viktig rolle som produsent av bærekraftig mat globalt. Utfordringen er å finne gode kontrollstrategier som muliggjør at oppdrettere kan harmonisere lønnsomhet med utslipp, rømming og dyrehelse, sier Kari Kolstad.
