Kampen om hytte-Norge

sommer natur

Hyttetrenden legger stort press på lokalsamfunn og utfordrer også dagens forvaltningssystemer. Forskere påpeker at vi må å se på hytteutvikling i et mer helhetlige perspektiv, som også tar hensyn til den sosiale bærekraften.

Mange fjellkommuner har opplevd en sterk økning både i antall fritidsboliger og i hyttestandard de siste tiårene. Denne hyttetrenden legger stort press på lokalsamfunn og utfordrer også dagens forvaltningssystemer. Debatten preges av motstridende interesser, der lokal økonomi og sysselsetting settes opp mot verdien av uberørt natur og landbruk. Resultatet er et økende konfliktnivå som nylig toppet seg i det såkalte «hytteopprøret i Vinje».

– Vi må å se på hytteutvikling i et mer helhetlige perspektiv, som også tar hensyn til den sosiale bærekraften, sier Marianne Singsaas, seniorforsker ved Telemarksforskning.

Les også:  Mange unge har ikke reiseforsikring

Forskere ved NINA og Telemarksforskning har satt søkelys på nettopp sosial bærekraft (som grunnlag for aksept og støtte til forvaltningstiltak) i en studie av hytteutviklingen rundt villreinfjella. Med Vinje kommune som eksempel har forskerne undersøkt hvilken betydning hyttebygging har for lokalbefolkning, hytteeiere og andre som bruker utmarka.

Vinje er en av kommunene i landet hvor vi finner flest hytter. Som mange andre steder i landet, er det også her satt av arealer til fremtidig fritidsbebyggelse. Skal vi dempe konfliktene rundt hyttebygging i framtida må vi tenke annerledes.

– Lokal interesser og verdier må bli langt bedre representert i planprosessene i kommunene, og det må utvikles felles arenaer der hyttefolket og lokalbefolkningen kan møtes og lære hverandre å kjenne, sier Jenny Fossum Grønn, forsker ved Telemarksforskning.

Les også:  Avinors systemer ikke berørt av globale IT-problemer

Et gjengs syn blant lokalbefolkningen er at identiteten til bygda og landskapet er truet av de store endringene hytteutbygging medfører. Grunnleggende verdier som handler om «levd liv» i landskapet, ble tydelig med hytteopprøret i Vinje, og krever en helt annen form for involvering enn det som er gjort frem til nå.

– Slike verdier blir sjelden tatt hensyn til i planprosesser. Faren er dermed at ønsket om verdiskapning og arbeidsplasser i kommuner som preges av fraflytting overskygger innbyggernes ønsker om videre utvikling av bygda og landskapet, påpeker Vegard Gundersen, seniorforsker NINA.  

Hytteutbygging utfordrer ulike interessenter, verdier og verdisyn. Det er en uunngåelig spenning som øker i lokalsamfunnene, mellom de som ønsker hyttebyggingen velkommen og de som ser det som en trussel.

Les også:  Rekordhøy interesse for turer i norsk natur

– For å bedre forstå disse spenningene og konsekvensene, er det nødvendig å ta hensyn til både lokalbefolkningens og hytteeiernes ulike praksiser, verdier og holdninger. Et slikt lokalt perspektiv kan bidra til mer bærekraftige beslutningsprosesser for hytte- og lokalsamfunnsutvikling, på alle nivåer, sier Gundersen.

Studien tar for seg overordnede trekk og trender ved hyttebygging i Norge, og går nærmere inn på ferdselen på Hardangervidda og hvilke effekter denne har på villreinen. Videre utforskes grunnleggende forskjeller mellom hytteeiere og lokalbefolkningen sitt syn på og bruk av fjellet, samt de ulike aktørene sine fortellinger om hyttebyggingen i lokalsamfunnet Vinje.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.