Etter at Helse Nord nylig la fram drastiske forslag til endret struktur for sykehusene i Nordland, må nordlandssamfunnet være tydelig, og flest mulig må si sin ærlige mening om forslaget, oppfordrer fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik.
I forslaget fra en ekspertgruppe som ble lagt frem, ser akuttilbudet ved sykehuset i Narvik ut til å være fjernet, sykehuset i Lofoten er lagt ned, og på Helgeland er det foreslått bare ett stort sykehus. Fylkesrådslederen sier at han ikke vil akseptere nedleggelse av akutt- eller fødetilbud i noen av regionene i Nordland.
– Vi er et langstrakt fylke i en langstrakt landsdel. I tillegg vet vi at ekstremvær kommer til å øke på i fremtiden. Da kan vi ikke være prisgitt værgudene når innbyggerne våre trenger akutt medisinsk hjelp. Det må finnes en plan som er bedre enn det, og vi må ha en sykehusstruktur som gir oss i Nordland og Nord-Norge likeverdige tilbud med resten av landet, sier Eggesvik. Flere vedtak de siste årene viser at fylkesrådslederen også har resten av fylkestinget i ryggen i dette spørsmålet. Eggesvik oppfordrer flest mulig til å melde tilbake til Helse Nord i høringsrunden som forslagene nå skal ut på.
– Desto flere som sier ifra, desto sterkere blir stemmen. Da må både Helse Nord og helseministeren høre etter, sier han.
Ingen andre i landet kan vise til samme avstander som innbyggerne må forholde seg til i den nordligste landsdelen. I tillegg er nabolandet Russland i krig, og verdensbildet tilsier at også helsevesenet må ta høyde for en bedre beredskap enn man har hatt tidligere, påpeker Eggesvik.
– Dette er realitetene. Flere store, nasjonale rapporter har i år vist til den manglende beredskapen i nord, og et veg- og jernbanenett som har blitt stemoderlig behandlet i en årrekke. Om vi i tillegg nå skal ta ned kapasiteten ved sykehusene og i spesialisthelsetjenesten så mye som Helse Nord har lagt opp til i sine forslag, så er vi enda mer ute å kjøre, sier en litt oppgitt fylkesrådsleder.
Samtidig som det diskuteres mye rundt de somatiske sykehusene, er Eggesvik også nøye med å påpeke at psykiatrien ikke må glemmes i en så stor prosess.
– Vi vet at psykiske helseproblemer er en stor utfordring i dagens samfunn. Psykiatrien har opplevd manglende satsing gjennom mange år allerede. Det er de svakeste pasientene i samfunnet som trenger hjelp derifra. Mange av dem har ikke en stemme som bærer sterkt gjennom korridorene i helseforetakene eller i de politiske korridorene. Derfor har vi et spesielt ansvar for å passe på at vi ikke nok en gang glemmer denne store pasientgruppen midt i et større arbeid, avslutter Eggesvik.
