Innen idretten veksler merverdiavgiften mellom 25 %, 12 % og 0. Reglene er kompliserte og har heller ikke noe generelt unntak for salg av inngangsbilletter til idrettsarrangementer.
– Regnskap Norge mener momsreglene for breddeidretten er unødvendig kompliserte. I motsetning til eliteidretten som driver kommersielt, bygger breddeidretten i stor grad på frivillig innsats. Derfor foreslår vi at momsreglene forenkles. Det kan umulig være et mål at staten skal profittere på frivillig innsats, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
For adgang til fotballkamper og andre idrettsarrangementer skal det normalt beregnes 12 % mva. på inngangsbilletten. Forutsetningen er at idrettslaget er registreringspliktig, dvs. når omsetningen av inngangsbilletter har passert 3 millioner kroner i løpet av en periode på 12 måneder.
– I utgangspunktet er beløpsgrensen satt høyt for å skjerme den frivillige delen av idretten. Mindre idrettslag når sjelden denne grensen, og skal derfor ikke registreres for salg av inngangsbillettene. Likevel kan det oppstå registreringsplikt på bakgrunn av annen avgiftspliktig omsetning, for eksempel salg av reklame på banen, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – For reklameomsetning gjelder registreringsgrensen på 140 000 kroner; forutsatt at idrettslaget er ansett som en veldedig og allmennyttig organisasjon. I så fall skal det beregnes 25 % mva. av reklameomsetningen, men ikke av inngangsbillettene, så lenge ikke denne omsetningen isolert sett er over 3 millioner kroner. Med andre ord – dette er ikke lett.
– Momsregelverket er ikke bare komplisert, det har også rare unntak. For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, gjelder ikke registreringsgrensen på 3 millioner kroner. Her gjelder de alminnelige registreringsgrensene på kroner 50 000 og 140 000 for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Tilsvarende gjelder ikke for kvinner, forteller Regnskap Norge-direktøren: – Et idrettslag må altså passe på hva slags sport som utøves, hvilken divisjon laget er i, om det er kvinner eller menn som spiller, om det foreligger alminnelig registreringsplikt, om idrettslaget er en veldedig/allmennyttige organisasjon eller om beløpsgrensen på 3 millioner kroner kommer til anvendelse.
Salg av mat og drikke fra kiosk er vanligvis avgiftspliktig med den alminnelige satsen på 25 %, og beløpsgrensen for ideelle organisasjoner på 140 000 kr gjelder. For andre næringsdrivende er beløpsgrensen 50 000 kr.
– Kiosksalg fra veldedige/allmennyttige organisasjoner kan imidlertid være unntatt. Det er riktignok ikke noe idrettslaget selv kan velge. Derimot må idrettslaget holde oversikt over om kiosken bare er åpen under idrettsarrangementer, om de som betjener kiosken jobber frivillig og uten lønn, om mer enn 80 % av omsetningen skjer til tilskuere og om utvalget av varer er magert og ikke inkluderer alkohol. Dersom disse vilkårene er oppfylt, får idrettslaget unntak fra mva-plikten, sier Aale-Hansen: – Reglene for merverdiavgift er kompliserte og kan oppleves urimelig for breddeidretten som i hovedsak driver frivillig og ikke kommersielt. Regnskap Norge mener det er et stort potensial for forenklinger og oppfordrer kulturministeren til å gå i tett dialog med finansministeren om å forenkle momsreglene for breddeidretten. Det vil utvilsomt komme vanlige folk til gode.
– En ting er å holde styr på hvilke varer og tjenester det skal beregnes mva. på, det er vanskelig nok. Minst like komplisert er det å finne ut hvor stor fradragsrett idrettslaget har for inngående mva. Her må man holde styr på hvilke kostnader som knyttes til den enkelte salgsaktiviteten og om denne er avgiftspliktig eller ikke. Kostnader som gjelder idrettslaget som sådan, for eksempel regnskapsføring, må fordels forholdsmessig basert på avgiftspliktig og unntatt omsetning. Sentralt her er om idrettslaget har de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, og om disse har rykket ned i løpet av året – det får betydning for avgiftsplikten og fradragsretten. Det er også viktig å ikke blande inn i beregningene inntektene som ikke regnes som omsetning, for eksempel egenandeler fra medlemmer og tilskudd.
Norway Cup er et fotballarrangement som i stor grad er drevet av frivillighet, men også lønnet arbeid. Organisasjonen som forestår dette har omsetning i form av diverse varer, overnattingstjenester, servering av mat og drikke, adgangsbilletter til show og finaler, samt at deltakeravgiften kan inkludere transport og inngangsbilletter til museer.
Den ovennevnte omsetningen skal håndteres i henhold til en rekke forskjellige regler i merverdiavgiftsloven. Norway Cup, som tross alt er et stort arrangement med mange erfarne bidragsytere, vil ha ressurser til å håndterer dette korrekt, men mindre resurssterke organisasjoner som forestår noe liknende vil umiddelbart få problemer med å orientere seg i regelverket. Det mener Regnskap Norge er urimelig, og behovet for forenklinger på dette området er åpenbart nødvendig.
