LESERINNLEGG: Løp gård og Marit Bockelie

Dagrunn Grønbech

Marit Bockelie har et sterkt forhold til både Bodø og Tromsø, i byer hvor hun er født og vokste opp. Mora Gunvor Helseth var fra Bodø, her familien drev Skotøymagasinet. I oppveksten besøkte derfor Marit sine tanter Olga og Elise Helseth, som var omgangsvenner med de to søstrene Hanna og Arnolda Krogh-Hansen på Løp gård.

Av samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech, Kvinneuniversitetet i Norden

Marit Bockelie er utdannet både innen bildende kunst, mosaikk og musikk og spenner over et bredt kunstfelt. Da Nordlandsmuseet inviterte kunstneren til samtale på Løp gård om hennes minner herfra, gjorde hun entre med å spille på tverrfløyte.  

På Løp gård som lenge var en embetsmannsgård utenfor Bodø, har en også funnet spor av tidlig bosetting tilbake til 400 e.Kr. Fra amtmannstida går det enda gjetord om den materielle velstanden på en gård drevet med hjelp av en stor tjenerstab. Etter dansketida ble gården i 1837 kjøpt av Karel Hansen som kom fra en fiskerbondefamilie på Kjerringøy, noe som sies å vekke oppsikt. Han delte senere gården mellom sine tre sønner og slik ble Benoni Hansen eier av Løp gård. Fra 1934 overtok tre av hans barn igjen gården. Etter at sønnen Lauritz døde i 1945, ble Benonis døtre Hanna og Arnolda Krog-Hansen de siste som drev gården, inntil de i døde på 1970-tallet. Hanna døde i 1971 og var da 98 år og Arnolda som døde i 1979 ble 103 år. 

Les også:  En person funnet i sjøen ved Bodø

De to søstrene ble ikke gift. Ikke at det manglet friere, men skyldtes snarere at ingen ble ansett som bra nok av familien. Slik delte disse to kvinnene skjebne med andre kvinner fra velstående familier, som hadde økonomi til å ha heimeværende døtre ment på å skulle pleie foreldrene i alderdommen. Folketrygden kom ikke før i 1967, slik Hanna og Arnolda kunne dra nytte av den offentlige eldreomsorgen mot slutten av sitt liv.

I Bodø er det fortsatt mange som kan huske de to søstrene på Løp. Både fordi de var arbeidsomme og fordi de kledde seg i gammeldags, klassisk stil med hatt og side kåper når de for eksempel reiste med bussen til byen, hvor de plasserte seg på bakerste sete. På Sentrum kafe fikk de reservert et bord og ble skjenket kaffe fra sølvkanne, blir det sagt. Søstrene var opptatt av å holde familiens tradisjoner i hevd og er blitt kjent for sin velsmakende sitronkake, og det ble gjerne servert dyr cognac til spesielle anledninger. Hanna og Arnolda levde sparsommelig i en forgangen luksus. Etter krigen ble menn som hadde hatt nazisympatier under krigen, satt i arbeid på gården for å sone sin straff.

Les også:  VIDEO: Predikant jaget av lærere i Bodø - Men ungdommene ville ha mer

Søstrene lærte seg å fotografere av Louise Engen fra Bodø, og det finnes bevart flere foto som Hanna har tatt. 

I sin oppvekst besøkte Marit Bockelie sammen med sine tanter Løp gård flere ganger. Spesielt i slåttonna var det flott å kunne være her og delta i arbeidet. Da Marit hadde begynt sin kunstnerkarriere bodde hun og hennes arkitektmann på gården i en periode. Marit laget bilder av søstrene og et bilde kalt Tango i Bodø, basert på minner fra besøk på Løp og på Turisthytta her hun var sammen med sine tanter og «frøknene» Hanna og Arnolda. Det sies at det spøker på Løp gård og under sine senere besøk på Løp kan kunstneren bekrefte at hun hørte fottrinn som tydet på at det skulle komme noen, men uten at det var et menneske å se. Slik bekrefter hun fortellingene om at det spøker her. 

Les også:  Ny by - ny flyplass: Hareide gir 200 millioner til byggestart i Bodø

I 1983 overtok Bodø kommune Løp gård som gjennomgikk en større restaurering, mens fjøset fortsatt står til forfall. I 2004 overtok Nordlandsmuseet driften og sørger for arrangementer i sommersesongen hvor også det flotte hageanlegget blir benyttet. Marit Bockelie har mange gode minner fra Løp gård og håper at fjøset også kan bli restaurert. Som en start på dette arbeidet ønsker hun gjerne å gi bildet Tango i Bodø. Dette kunstverket kan brukes i for eksempel en kronerulling med tanke på at gården skal kunne framstå i sin helhetlige prakt, for hva er vel en gård uten fjøs, sier Marit Bockelie. I anledning markeringen av Bodø som Kulturby i 1924, ville det være et ønskemål om fjøset fikk et løft.

Leserinnlegget er basert på et møte med kunstneren Marit Bockelie i regi av Nordlandmuseet på Løp gård 20. august 2021.  

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.