Vern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfold. 60 prosent av Norges arter har skogen som levested. Halvparten av de rødlista artene bor her. Vi har vernet altfor lite skog, langt fra nok til å bevare skogens fantastiske biologiske mangfold. Likevel blir verneverdige og biologisk unike skoger hogd nærmest daglig!
Av Arnodd Håpnes, biolog, Naturvernforbundet
Skogbruk er den største trusselen på skognaturen. Skogbruk har gjort skogene til vårt sterkest forringede økosystemet. Vi er internasjonalt forpliktet til å sikre representativt vern på 17 prosent, og Stortinget har vedtatt at vi skal verne 10 prosent skog. Likevel er bare 3,5 prosent produktiv skog vernet. Skogvernet går sakte og styres av skognæringen selv. Utenforstående får ikke bidra. Metodikken som benyttes er ikke laget for å finne de biologisk beste skogområdene.
I evalueringen av skogvernet påpeker forskerne mangler og svakheter. Mest fattige, lavproduktive og høyereliggende skoger er vernet. Biologisk rike og større områder på lavtliggende arealer er lite representert. Økologisk kunnskap og artsregistreringer er fraværende. Tilfeldigheter og skogeiers interesser styrer mens vern som er faglig mest etterspurt øker ikke. Det er viktig at de biologisk mest verdifulle områdene med de beste økologiske kvalitetene vernes først. Hvorfor skjer ikke det?
Fordi vernet styres av skognæringen og av skogeierne selv, som for ofte fremmer tilfeldige arealer. Skognæringen bommer på verneverdiene.De finner ikke rødlista arter eller de mest bevaringsverdige skogene. De vil ikke at biologer skal kartlegge, de krever enerådende kontroll med all kartlegging og vern. Hvis miljømyndighetene starter verneprosess varsles full konflikt. Miljømyndighetene er sjakk matt. Det biologiske mangfoldet og skognaturen er taperne. Glemmer skognæringen at et kunnskapsbasert og økologisk godt skogvern er en forutsetning for et mer bærekraftig skogbruk?
Skognæringen og andre politiske krefter motarbeider en kunnskapsbasert og mer faglig tilnærming. Regjeringen har til og med satt i gang et arbeid for at «Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.» Det betyr at et biologisk verdifullt skogområde kan byttes vekk og hogges hvis et annet område vernes. Økonomi og skogeiernes egne interesser blir hovedpremisset for vern, ikke verneverdiene.
Dette strider med Stortingets intensjon om høy kvalitet på skogvernet. Det er i strid med bevaringsprinsippene i naturmangfoldloven, og det er i konflikt med internasjonale avtaler. Vi synes det er forstemmende at Regjeringen melder seg av verdensdugnaden for å stanse naturtapet. Vi hadde forventet mer av Venstre og KrF når det gjelder å bevare biologisk mangfold. Vi hadde forventet et Høyre som vektla kunnskap. Men Regjeringen lar økonomi overstyre naturbevaring.
I Follsjå i Telemark hogges skoger med internasjonale verneverdier. På tross av at biologier har dokumentert svært store verneverdier. Men dette er registreringer som skognæringen ikke vil forholde seg til. Og de kan hogge her med skogloven i hånd fordi skogloven stoler på skogeiernes egne mangelfulle registreringer. Tømmeret blir miljøsertifisert, og du kan kjøpe miljømerkede produkter fra ødelagt verneverdig skog fordi sertifiseringssystemet er laget av og styres av skognæringen selv. Skognæringen har fortalt politikerne og myndighetene at det de driver med er bra – og de blir trodd. Samtidig fornekter skognæringen registreringer og kunnskap som andre frambringer. Slik har de låst politikerne og myndighetene som godtar en altfor dårlig skogforvaltning.
Skogloven og skogsertifiseringen er så svake at internasjonale verneverdier hogges. Det er alvorlig. Men dette bekymrer ikke Landbruks- og matminister Bollestad, heller ikke Klima- og miljøminister Rotevatn, som begge lukker både øyne, ører og munn. Naturvernforbundet hadde forventet at Regjeringen og skognæringen ville være kunnskapsbaserte medspillere for et godt skogvern, for å bidra til å bevare biologisk mangfold. Naturvernforbundet ønsker å hjelpe næringen til å unngå å ødelegge verdensarv, der vern av slike områder som i Follsjå er en forutsetning! Men skognæringen er fremdeles en arg motstander som innbitt kjemper mot all annen kunnskap enn det de selv frambringer.
Skogvernet må styrkes og styres etter moderne bevaringsbiologiske kriterier og i tråd med forskernes mangelanalyse. Ikke med skogbrukets næringspolitiske rammer. De beste skogene må vernes først og raskt. For å få til et biologisk godt og kunnskapsbasert skogvern må:
- bevilgninger til skogvern økes betydelig slik at prosessene kan speedes opp.
- skogen kartlegges av uavhengige biologer for å fange opp verneverdier.
- ti prosent representativt vern av alle skogtyper gjennomføres snarest. Dette må gjøres i tråd med den faglige mangelanalysen, lokalt, regionalt og nasjonalt og områder med størst verdi vernes først.
- prosessen må sikre medbestemmelse og bedre involvering av fagkompetanse, inkludert frivillige organisasjoner og deres kunnskaper om verdifulle områder.
- både særegne, spesielle og særlig verdifulle skogtyper med mange rødlista arter og naturtyper bevares. Men samtidig må også den mer vanlige og trivielle skognaturen vernes for å sikre variasjon og representativitet.
- det innføres søknadsplikt på inngrep for å sikre at verneverdige skogområder ikke hogges.
