LESERINNLEGG: Hvorfor tør ikke norske politikere å innrømme feil?

Foto: Alexander Helberg

Putin har selvsagt et stort ansvar for energikrisen i Europa, ingen har sagt noe annet. Energikrigen han fører gir høyere strømpriser. Men gassvåpenet har han i stor grad fått fra europeiske politikere, som følge av feilslått energi- og klimapolitikk.

Av: Sylvi Listhaug, partileder i Fremskrittspartiet.

På bakgrunn av det enorme klimafokuset i norsk og europeisk politikk de siste 20 årene, har det blitt gjort en rekke feil. Klimadebatten har i for stor grad vært preget av frykt. Krefter som i lang tid har ønsket olje- og gassnæringen til livs har fått for stor innflytelse. Mange av oss har vært bekymret for hva som vil skje dersom politikerne blir skremt til å handle i angst og panikk, og derfor mister andre viktige aspekter av syne. Konsekvensene kom raskere og mer brutalt enn fryktet.  

Som en del av klimapolitikken har Tyskland brukt rundt 8.000 milliarder kroner på blant annet utbygging av fornybar energi, der resultatet har blitt et dårligere og mer uforutsigbart kraftsystem. Landet har stengt ned regulerbar kraft i rekordtempo og erstattet det med ustabil sol- og vindkraft. I energipolitikken har Tyskland gjort seg avhengig av vær, vind og Putins gass. 

Flere amerikanske presidenter har advart mot utviklingen. Allerede før åpningen av gassrørledningen Nord Stream i 2011 advarte George W. Bush Tyskland mot å gjøre seg avhengig av Russland på energiområdet. USA forstod i motsetning til Tyskland og Europa at energipolitikk også er sikkerhetspolitikk. 

Les også:  Varsler-skandale i Bodø: Ap-politiker skal ha blitt kalt "psykisk ustabil"

I 2014 annekterte Russland Krim. Allerede da brukte Putin gassvåpenet mot Ukraina og stengte kranene. Til tross for at Tyskland så hva Putin gjorde mot Ukraina, fortsatte de arbeidet med byggingen av Nord Stream II. Obama, Trump og Biden fortsatte å advare. Da USA igjen advarte Tyskland mot avhengighet av russisk energi i FN i 2018, ble de møtt med latter av den tyske delegasjonen. 

Fra 2012 til 2021 reduserte Tyskland og Storbritannia sin samlede kraftproduksjon med 98 TWh. Det tilsvarer rundt 62 prosent av norsk kraftproduksjon. Disse to landene bestemte Norge seg for å bygge nye utenlandskabler til. Dette var en tabbe som politikerne ikke oppdaget, blant annet fordi øynene var rettet med tunnelsyn på det grønne skiftet. Senere beregninger har konkludert med at de to siste kablene har økt eksportkapasiteten med 45 prosent og strømprisen med 25 prosent. 

Et annet viktig aspekt ved det grønne skiftet er elektrifisering av industri og andre sektorer i samfunnet. Konsekvensene av dette har derimot ikke blitt utredet godt nok fordi det ikke eksisterer en overordnet plan for hvordan man skal skaffe til veie all elektrisiteten som trengs. Klimapolitikken har med andre ord ført til at man har økt etterspørselen etter kraft uten å bygge ut tilsvarende kraftproduksjon. Det betaler vi nå dessverre dyrt for.  

Les også:  Seier for frivilligheten: Full momskompensasjon i 2022

Vi hører stadig at vi må være solidarisk med Europa. Det er FrP helt enig i. Men det aller viktigste vi gjør i solidaritet med Europa er å eksportere all den oljen og gassen vi kan. I 2021 eksporterte vi olje og gass tilsvarende rundt 2250 TWh. Samme året eksporterte vi netto rundt 17 TWh strøm til Europa. Differansen i energivolumene er med andre ord enorme, og viser hvor galt det er at vannmagasinene våre tappes ned når denne strømmen utgjør så lite i det store bildet for Europa sammenlignet med olje og gass. 

Dessverre har ikke de andre partiene skjønt alvoret enda. Fortsatt prioriteres lite gjennomtenkt klimapolitikk fremfor å løse krisen vi står i. Da Ap og Sp tok over regjeringsmakten i fjor, fikk støttepartiet SV gjennomslag for å stanse 26. konsesjonsrunde, noe som forhindrer leting etter olje og gass i nye områder på norsk sokkel. Dette skjer samtidig som det allerede er bestemt å elektrifisere oljefelt, noe som er svært dyrt og dramatisk vil øke strømforbruket og forverre krisen. 

Les også:  Få SMS-varsel når fjellovergangen eller veien må stenges

Utslippskutt er fortsatt en viktig del av både norsk og europeisk politikk, men klimapolitikken har fått en sikkerhetspolitisk dimensjon som ingen lenger bør overses. Vi må vite, ikke synse om de reelle konsekvensene av en klimapolitikk som til nå har vært ute av kontroll. FrP mener det er på tide at også Ap, Høyre, Sp og andre erkjenner at europeiske- og norske politikere er medansvarlige for situasjonen vi er i. Flere år med feilslått energipolitikk har gjort Norge og våre allierte naboland sårbare for at despoter som Putin utnytter oss. 

På kort sikt må vi gjøre mer for å hjelpe folk og bedrifter gjennom krisen. På lengre sikt er vi nødt til å ta lærdom av våre feil slik at vi unngår å havne i denne situasjonen igjen. Hvorfor kan ikke Støre, Vedum og Solberg erkjenne at utenlandskablene var en tabbe?

Foto: Alexander Helberg

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.