– Det er viktig å styrke beredskapen i nordområdene. Det er synd det må en krig til for å øke oppmerksomheten rundt dette, sier Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høyskole.
Øvelse Nord, som arrangeres 25. og 26. april, er landets største fullskala samvirkeøvelse i beredskap.
– I arbeidet med å forbedre beredskapen i nord er Øvelse Nord en svært viktig arena, sier Heier, som selv holder innlegg under fagdagene som er tilknyttet øvelsen.
Under Øvelse Nord øver beredskapsorganisasjonene og Forsvaret, samt frivillige sammen i en tenkt krisesituasjon.
– Dette er kjempeviktig. For det første fordi det øker den allmenne bevisstheten om beredskap, og knytter sivilsamfunnet og det militære, privat og offentlig sektor sammen. Noe av gullet i disse øvelsene er at de hjelper oss til å tenke helhetlig på tvers av egen arbeidsplass. Det får ut mer synergi i et samfunn der de fleste er bekvemme med å jobbe hos oss selv. Men kriser i moderne samfunn treffer over hele spekteret, sier Heier.
– Det er synd at det måtte en krig til i Europa for at beredskapsarbeidet skal bli intensivert. Beredskapsorganisasjonene liker nemlig langsiktighet best. De ønsker å legge stein på stein i et langsiktig arbeid for å bygge solid beredskap, sier han.
Heier mener at denne krigen får være en lærepenge til norske myndigheter om at beredskapsarbeidet først og fremst må gjøres når det er fred og stabilitet. Han trekker fram at beredskapsarbeidet må ses på som en klok, langsiktig investering.
– Det er særlig viktig i nordområdene som har svært stor strategisk verdi for USA og NATO. Kontinuerlig utvikling av beredskapen gjennom øvelser og forskning er avgjørende for å sikre samfunnskritiske ressurser som forsyning, mat, medisiner, strøm, transportstyring og betalingstjenester i en krise. Norge er i økende grad blitt sårbar etter hvert som samfunnskritisk infrastruktur digitaliseres, gjennom nye digitale trusler og hybrid krigføring, mener Heier.
– Nord universitet ønsker å etablere et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets- og beredskapssamvirke. Hvor viktig mener du det kan bli?
– Det kan bli veldig viktig: For det første fordi vi gjennom miljøet her har forankring i Nord-Norge. Den sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige situasjonen oppleves ganske forskjellig ut ifra om en bor i nord eller eksempelvis i Oslo, mener Heier.
– Et nasjonalt innovasjonssenter med base i Bodø gir en autentisk og realistisk lokal forankring. Videre er det sånn at måten vi skal møte trusler på må ha en kunnskapsbasert tilnærming. I det ligger et av Norges aller største fortrinn. Vi har en høyt utdannet befolkning. I et moderne samfunn er det derfor viktig at det er de kloke hodene som tar de rette og langsiktige valgene når det gjelder vår beredskapstenkning framover. Og at måten vi forsvarer landet på er godt forstått og forankret i samfunnet, sier Heier.
Som det pekes på i Samfunnssikkerhetsmeldinga (2020-21) er utvikling av kunnskap og kompetanse grunnlaget for alt forebyggende arbeid. Heier slutter seg til denne vurderinga.
– Dette senteret kan bli svært viktig også fordi det blir en arena der en gjennom forskning på praktiske øvelser og samarbeid, klarer å utlede nye lærdommer som kan pløyes tilbake til statsforvaltningen og til lokalt og regionalt nivå. Det kan dermed knytte teori og praksis, samt vitenskap sammen, og dermed veve politikkutforming mye tettere sammen med pågående forskningsprosjekter, sier Heier.
På tross av krigen i Ukraina mener Heier at den sikkerhetspolitiske situasjonen ikke er blitt mye farligere for Norge.
– Det er fordi vi i Ukraina-krigen ser at russerne konsentrerer krigen til Ukraina. Russland ser ikke ut til å ha noe ønske om å spre den til andre land, til Norge og nordområdene. Men Russland føler seg selvfølgelig presset i krigen fordi de står overfor mye større utfordringer enn de så for seg da krigen startet, sier Heier.
Han trekker fram at russerne også bekymrer seg for våpenforsyningene fra NATO-land til Ukraina, og at krigen påfører russiske styrker mye større kostnader enn de regna med. Så russerne forsøker å skremme Vesten fra å støtte Ukraina, blant annet med atomvåpen.
– Det innebærer at Norge som et NATO-land knyttes tetter opp til krigen. Og problemene russerne opplever i Ukraina kan bli oppfattet som en nasjonal krise for Russland, og da er veien noe kortere til å bruke eller å true med kjernefysisk avskrekking.
– Det betyr at nærområdene rundt atomstyrkene på Kolahalvøya blir viktigere sett med russiske øyne. Det vil påvirke også Norge, siden vi bare er fra 40-120 kilometer unna noen av Russlands aller viktigste utenrikspoliske instrumenter, sier han.
Heier tror ikke på noen atomkrig.
– Men disse russiske atomvåpnene kan få en avskrekkende rolle om russerne blir tilstrekkelig presset, og oppleve at de er i en nasjonal sikkerhetspolitisk krise som følge av krigen.
Med dette som bakteppe mener Heier at beredskapsarbeidet i Norge og i Nord-Norge spesielt er blitt mye viktigere.
