Klimapolitikken gir høye strømpriser

strøm

Både kraftforbruket og kraftprisen i Norge ligger an til å øke frem mot 2040. Den årlige kraftprisen anslås i snitt å ligge på 50 øre/kWh i 2040 – noe som er høyere enn det historiske prisnivået. Det viser basisscenarioet i NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2021.

Betydelig vekst i kraftforbruket, valg av teknologiske løsninger og politiske veivalg vil prege utviklingen i kraftsystemet frem mot 2040. 

– Vi forventer en betydelig vekst i kraftforbruket i Norge framover. Hvor mye kraftforbruket øker, vil blant annet avhenge av utbygging av nett og av kraftprisene. Hvor høye kraftprisene blir, vil igjen avhenge av hvor mye ny kraft som bygges i Norge, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. 

I NVEs basisscenario legger man til grunn at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040. Men NVE har også et scenario med et kraftforbruk på rundt 200 TWh i 2040.

NVE antar at kraftforbruket kommer til å øke mer enn kraftproduksjonen de neste ti årene. Kraftproduksjon tar lengre tid å etablere enn kraftforbruk, fordi det er lange ledetider for utbygging av ny kraftproduksjon. 

Les også:  NAF om budsjettavtalen: - Bryter løftet om reduserte drivstoffavgifter

– Politiske avveininger vil få stor betydning for utviklingen fram mot 2040. Ønsket om mer, rimelig fornybar kraftproduksjon, som legger til rette for økt elektrifisering og industri, må balanseres opp mot ønsket om å minimere de negative virkningene av mer utbygging, sier Lund. 

Bare det siste året har det skjedd endringer i Europa som trolig vil ha betydning for kraftsystemet og kraftprisene på lang sikt. EU har besluttet å oppjustere utslippsmålene for 2030 og lagt fram forslag til endringer i regelverk for å få dette til. Dette har allerede bidratt til å heve CO2-prisen betydelig, og gitt tydelige utslag i kraftprisene i Norge det siste året. Klimapolitikk vil være en sentral driver for utviklingen i kraftsystemet mot 2040.

Les også:  Grønt budsjett for Salten

– Analysen vår peker mot at vi kan forvente høyere kraftpriser i Norge framover enn det vi har sett historisk. Dette kommer blant annet av at utvekslingskapasiteten mellom Norden og Europa øker og at vi forventer en vedvarende høy CO2-pris i årene framover, forklarer Lund.

 – I vårt scenario øker kraftprisene mot 2030, men faller på lenger sikt i takt med at den fornybare produksjonen i Europa øker, fortsetter Lund. 

Mer fornybar kraftproduksjon i Europa gjør at kraftprisene kommer til å variere mer, både mellom år og sesonger og fra dag til dag. Kraftprisene i Norge blir lave når det er mye vind- og solkraft i Europa, men høye når termisk kraftproduksjon må tas i bruk. Mer fornybar kraftproduksjon i Europa gjør også at mellomlandsforbindelsene mellom Norge og Europa blir brukt mer til import i framtiden.

Fleksible forbrukere, som hydrogenprodusenter, kan tilpasse forbruket til lavprisperioder. I analysen ser vi at prisen hydrogenprodusenter i Europa er villige til å kjøpe strøm for, får stor betydning for kraftprisene i 2040. Teknologi- og kostnadsutviklingen for hydrogenproduksjon er usikker, og en sentral usikkerhetsfaktor i analysen.

Les også:  180 millioner kroner til grønn næringsutvikling i Nordland

Overgangen til et mer væravhengig kraftsystem i Europa, basert på fornybare energikilder, kan bli krevende. Særlig med tanke på at det skal skje samtidig som kraftforbruket i Europa er forventet å øke. Et mer elektrifisert Europa innebærer også at samfunnet blir enda mer avhengig av en stabil og sikker kraftforsyning. Det vil bli behov for et stort omfang av fleksibilitetsløsninger i systemet.

Det er usikkert om, og i så fall når, nye og utslippsfrie fleksibilitetsløsninger som batterier, forbrukerfleksibilitet og hydrogen vil erstatte de tradisjonelle kildene i Europa i sin helhet. Dette avhenger både av teknologiutvikling og de politiske rammebetingelsene som blir lagt framover.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Gunnar Andreassen

Forfatter og tidl. redaktør i Aftenmagasinet, Nordlandsposten.no og Ranaposten.no. Journalist og skribent i Bodøposten.no samt andre nyhetssider og blogger.