Krigen i Europa, klima- og energikrisen har vist at vi som samfunn må være bedre forberedt i møte med akutte og langvarige krisehendelser. Nå etterlyser Landsrådet for Heimevernet et tydelig beredskapsløft i Norge og minst 300 millioner ekstra til Heimevernet i statsbudsjettet for 2023. Disse midlene er viktig for å opprettholde dagens finansieringsnivå.
Landsrådet for Heimevernet er det eneste sivile rådet tilknyttet Forsvaret. Medlemmene av rådet representerer landsdekkende organisasjoner med mer enn fem millioner medlemmer.
– Nåværende og fremtidige kriser vil kunne utfordre oss på grunnleggende behov knyttet til mat, helse og kommunikasjon, helt nødvendige ressurser for å holde samfunnshjulene i gang. Det er en stor beredskapsvilje i befolkningen, og det krever at vi setter samfunnssikkerhet og beredskap høyere på dagsorden for å styrke beredskapsevnen, sier Are Tomasgard, LO-representant og leder av landsrådet
Landsrådet mener at vi må øke innsatsen og oppmerksomheten om beredskap på alle nivåer i samfunnet. Forsvarets annonserte 31.oktober en høynet beredskap i møte med den sikkerhetspolitiske situasjonen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i høst understreket viktigheten av å tenke egenberedskap i alle norske hjem.
– Heimevernet trenger økte bevillinger bare for å opprettholde dagens nivå. Heimevernet må ha forutsigbarhet, nok trening og utstyr for å evne å løse sine oppdrag for samfunnet. Det er grunnlag for bekymring når det tar så lang tid å få skaffe tilstrekkelig materiell og utstyr til en så sentral del av vår felles beredskap, sier Jon Kristiansen, NHO-representant, og nestleder av landsrådet.
Bare de siste månedene har Heimevernets mannskaper bidratt til å løse vakt- og sikringsoppdrag til økt beredskap som følge av krigen i Ukraina. I en tid med økt usikkerhet i Europa, må Heimevernet gis nok trening, utstyr og materiell for å løse oppdrag i fred, krise og krig.
