Høyre, Frp og Venstre forslag bygger på samme rammer som fylkesrådet, men vil bruke nesten hundre millioner mer på utdanning i Nordland de kommende fire årene, enn det som er satt av i fylkesrådets forslag. Totalt vil de tre partiene frigjøre nesten 1,2 milliarder kroner til vei, samferdsel, trafikksikkerhet og utdanning i sin alternative økonomiplan.
– Fylkeskommunen skal konsentrere seg om hovedoppgavene sine. Da må både innsatsen og pengene legges der. At ikke fylkesrådet forstår at det må prioriteres slik, er et aldri så lite mysterium, mener gruppeleder for Høyre i fylkestinget, Beate Bø Nilsen.
De tre partiene mener de kan spare over 80 millioner kroner i en fire-årsperiode på å gå over til formannskapsmodellen i styringen av fylkeskommunen.
– Parlamentarismen koster for mye penger. Fylkesrådet alene består av seks godt betalte personer, samt politisk rådgiver og sekretærer. Det er en luksus vi ikke kan ta oss råd til, konkluderer gruppeleder for Frp, Richard Dagsvik. Han peker på at om Nordland skal være levedyktig, må pengene heller brukes der folk bor.
Partiene, som i dag la fram et felles budsjett for 2022 og økonomiplan for de kommende fire årene, mener det er langt bedre å bruke pengene på ferger og hurtigbåter.
– Derfor vil vi se på om vi kan gjenopprette enkelte båt- og fergeruter, sier Dagsvik, som også vil tilbake til soneinndelingen på ferge slik den var før.
Han peker på at Nordland kommer dårlig ut på inntektsnøkkelen for båt og ferge, og vil ha fylkesrådet til å jobbe mye mer aktivt for å få den endret.
– De må også utrede en strategi for hvordan man kan få redusert hurtigbåttakster i Nordland. Det er mange langs kysten som er avhengig av dyre hurtigbåter i hverdagen, sier Dagsvik.
Venstres gruppeleder Arne Ivar Mikalsen er også opptatt av at reisende i Nordland skal ha gode forhold på kaiene langs en værhard kyst.
– Vi ønsker å tilbakeføre ekspeditørordningen på kaier etter å ha sett hvordan dette rammer kystsamfunn, beboere, turister og næringsliv. Dette har fylkestinget fått tilbakemelding over i mange år. Derfor vil vi prioritere dette, som betyr mye for de som er avhengig av hurtigbåten som framkomstmiddel, påpeker Mikalsen.
Opposisjonspartiene mener fylkeskommunen skal konsentrere seg om primæroppgavene, og ønsker å styrke utdanningssektoren betraktelig, med hele 98,3 millioner kroner mer i fireårsperioden. I tillegg poengterer gruppeleder Arne Ivar Mikalsen at det skal satses på videreutdanning og hospiteringsordning for lærere.
– Både lærere og elever vil ha stor glede og nytte av oppdaterte lærere. Vi blir aldri helt utlært, poengterer Mikalsen som selv er lærer i videregående skole.
Boforholdene ved videregående på Kleiva ønsker de tre partiene også å forbedre i sitt utkast til økonomiplan.
– Videregående elever ved Sortland videregående skole, avdeling Kleiva må være gode nok. Smarthus – Økolandsby Kleiva må utredes av fylkesrådet. Bærekraftige løsninger på dette området er helt sentralt å få på plass, og her bør vi være blant de beste i klassen, mener gruppeleder for Høyre, Beate Bø Nilsen.
Ambisjonen er å få på plass et svært miljøvennlig prosjekt.
– Kraft kan lages ved hjelp av sol, vind, geotermal teknologi og bølgekraftverk, og prosjektet kan delfinansieres med inntektene fra undervisningskonsesjonen på skolen, sier Høyre-politikeren.
Høyre, Venstre og Frp er også positive til å la kommuner som ønsker det, overta fylkeskommunale oppgaver, og det helt sentrale i de kommende årene, er å trygge lokalsamfunnene med gode velferdstilbud for innbyggerne.
– For oss er det viktigst at alle i Nordland skal ha gode tjenester innenfor skole, folkehelse, tannhelse, kultur, samferdsel og vei. Skal vi lykkes med det, må det ligge en trygg og ansvarlig politikk i bunnen, konkluderer Beate Bø Nilsen.
