LESERINNLEGG: Er subsidiert vindkraft virkelig fremtiden for Norge?

energi strøm

Et nylig leserbrev: «Ny kraft har alltid vært kontroversielt» fra Steffen Syvertsen og Arvid Moss, ivrer for flere subsidierte vindmøller på land for nå såkalte nasjonale klimamål.

Av: Reinert Skadsem, Norgesdemokratene.

Jeg vet ikke hva slags forhold de har til hverandre, men ut fra CV-ene deres har ingen av dem teknisk utdanning og ut fra deres leserbrev skorter det nok også på et minimum av teknisk innsikt.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på hva de nasjonale klimamål er annet enn at det er basert på konspirasjonsteorien om menneskeskapt CO2 basert global oppvarming som har null basis i vitenskap, dvs. iht. den vitenskapelige metode. Fakta er at jorda ikke har blitt noe varmere de siste åtte år ifølge NASA, stikk i strid med C02-klimakonspirasjonsteorien.

De to herrer vil bygge ut vindkraft og solenergi i Norge for å få rimelige strømpriser. Jeg vet ikke hva solenergi vil gi av pris i Norge, men det krever uansett balansekraft som også må legges til i regnestykket. Vindkraft vil ikke gi rimelige strømpriser i Norge med mindre man regner det dobbelte av tidligere strømpris i Norge som rimelig. Hvis Norge med sitt klima skal leve på solenergi kan jeg garantere at vi ikke vil ha noen kraftkrevende industri igjen da den da vil flytte til solrike land.

Les også:  LESERINNLEGG: Kvinner må vente over et år på å operere underlivet etter fødselsskader!

I utgangspunktet har ikke Norge mangel på strøm da vi i et normalår har 10-15% overskudd på strøm. Dette forandrer seg jo når Stortinget vil elektrifisere oljenæringen slik at vi får et sterkt underskudd på strøm som følge og dermed astronomiske priser. Vi kunne jo bygget kjernekraft i Norge for å få stabil tilgang til strøm til en overkommelig pris, men det er merkelig nok ikke aktuelt for disse herrer uten teknisk bakgrunn.

Når det kommer til vindmøller på land som disse herrer ivrer for, er det en løsning som ikke er økonomisk, klimavennlig, naturvennlig eller bærekraftig. Miljø- og natur-messig er vindturbiner er ren katastrofe som også får innvirkning på økonomien. Dette kan selvfølgelig hende bli bedre i framtiden med ny teknologi og materialer, men vi forholder oss nå til det som er i dag og er prosjektert.

Først har vi områdene som blir vandalisert da det krever masse areal til infrastruktur og veier, og enorme mengder bygg-materiale til forankringsstruktur. Disse områdene blir og avsperret for ferdsel da det er livsfarlig å bevege seg i disse.

Les også:  Idag starter rettssaken mot Fosen-demonstrantene

Allerede utrydningstruede fugler blir enda mer utryddet da disse har en tendes til å cruise forbi et rotorblad som plutselig kommer farende noen hundre kilometer i timen. Omfanget av døde fugler ved vindturbinanlegg er betydelig, men ikke særlig kartlagt da dette alene kan medføre full stopp i denne miljøfiendtlige utenlandsimporterte industrien.

Utslipp er den store stygge hemmeligheten vindlobbyen ikke vil snakke om. Vindturbiner inneholder epoxy som består av ca. 30% Bisphenol A. WHO anbefaler maks 0,0000001 gram pr liter drikkevann. En vindturbin alene kan dermed slippe ut flere kg Bisphenol A i året. Vær med regn eller hagl vil øke slitasjen betraktelig. Mer om utslipp og slitasje kan leses i denne rapporten: «Leading Edge erosion and pollution from wind turbine blades» Vi snakker dermed om enorme områder som vil bli å anse giftige ødemarker.

I tillegg til slitasjeutslipp har man også risiko for utslipp av giftig hydraulikkolje som hver turbin har minst noen par hundre liter av. Man vet at x antall prosent vindturbiner vil ta fyr eller lekke olje.

Les også:  Naturvernforbundet: Hogst av naturskog må stanses!

Eksempler fra både England og Danmark gir en levetid på 5 år før man må begynne med dyre reparasjoner. Dette får selvfølgelig også konsekvenser for økonomien i dette. Norsk regelverk tilsier også at man ikke trenger å spare penger til rivning før etter 12 år. Er rivningskostnader medregnet i økonomien?

Det er heller ikke mulig å gjenbruke turbinblad som dermed blir spesialavfall som må deponeres. Vi snakker nå om turbinblad på ca. 60 tonn hver eller mer. Etter slitasje til natur sikkert mindre.

Spørsmålet jeg vil stille til slutt er om Steffen Syvertsen og Arvid Moss tenker på klimaet når de skal profitere på subsidier betalt av felleskapet? For det er definitivt ikke miljø, natur og dyreliv de har i tankene. Tror neppe reiselivsnæringen i Norge heller er særlig begeistret for utstrakt vind og solenergiutbygging i våre felles naturperler.

Dette tilsvar ble refusert av Natioen som heller ville publisere meningsinnlegg om f.eks. kosthold, kraftsosialisme og hva som er viktig for senterpartiet.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.