I statsbudsjettet som ble fremlagt i går, foreslår Regjeringen å redusere den maksimale skattesatsen for eiendomsskatt fra 5 promille til 4 promille. Dette betyr at rundt 100 kommuner må sette ned skattesatsen. Det er ingenting som tyder på at forslaget ikke vil få flertall i Stortinget.
Redusert eiendomsskatt har vært et viktig punkt for Solberg-regjeringen, og allerede i fjorårets statsbudsjett var det skissert en reduksjon fra 7 til 5 promille i 2020 og en ytterligere reduksjon til 4 promille i 2021.
Tidligere i år foreslo finansminister Jan Tore Sanner å utsette den siste justeringen til 2022 og dermed beholde en maksimalsats på 5 promille. Forslaget ble møtt av protester fra flere hold. Blant de som kritiserte forslaget, var Norsk Hyttelag.
– Vi så at flere kommuner allerede hadde gjort betydelige tilpasninger for å redusere effekten av skattekuttet, og da ville en utsettelse bli helt meningsløs, forklarer generalsekretær Audun Bringsvor.
I en rundspørring utført av Norsk Hyttelag til alle landets kommuner, svarer 76,8 prosent av kommunene at de har endret på enten skattesats, bunnfradrag eller takster fra 2019 til 2020. Formålet har vært å motvirke de endringene i eiendomsskatten som regjeringen har vedtatt.
– Dette viser hvor viktig det er at Regjeringen nå fullfører det prosjektet de har begynt på, sier Bringsvor. – Hvis ikke hadde resultatet for svært mange blitt høyere hytteskatt, ikke lavere hytteskatt, altså det motsatte av det Regjeringen forsøkte å vedta.
Hensikten med endringen er todelt: Regjeringen ønsker å senke skattetrykket i de kommunene som i dag har høyest skatt på bolig og fritidsbolig. I tillegg ønsker Regjeringen å hindre at flere kommuner øker skattetrykket til et for høyt nivå.
Norges største hyttekommune, Ringsaker, har i dag en skattesats på 4,2 promille. Om skattesatsen reduseres til 4 promille, medfører det omtrent 5 millioner kroner i redusert skatteinngang. Stange-ordfører Nils A. Røhne uttaler til Hamar Arbeiderblad at «det er helt håpløst og går på det kommunale selvstyret løs.»
– Det Røhne glemmer å fortelle, er at Ringsaker i fjor økte skattesatsen fra 3,2 promille til 4,2 promille, og at de samtidig reduserte bunnfradraget med 100 000 kroner, sier Bringsvor. – Selv med den nye maksimalsatsen betaler hytteeierne i Ringsaker vesentlig mer i eiendomsskatt enn i 2019. Dermed blir det helt feil når Røhne hevder at Ringsaker «taper fem millioner i 2021» når han like gjerne kunne ha sagt at de «krevde inn 5 millioner for mye i 2020».
Selv må Stange-ordføreren kutte skattesatsen fra dagens 4,9 promille til den nye maksimalsatsen på 4,0 promille, noe han selv mener kommunen vil tape 20 millioner kroner på. Men i 2019 hadde Stange kommune en skattesats på 3,9 promille.
– Vi har stor sympati med kommuner som kjemper med stram økonomi, men vi tror løsningen ligger et annet sted enn i eiendomsskatten, understreker Bringsvor, og det gjelder særlig når kommunen først skrur opp skatten maksimalt for deretter å klage over at de må sette den ned igjen.
