Ved å avverge skipsulykker bidrar Kystverkets sjøsikkerhetstjenester til å redusere risikoen for akutt forurensing og tap av menneskeliv på norskekysten. Vekst i havnæringene og i sjøtransporten vil sammen med klimaendringer kreve ytterligere styrking av disse tjenestene for å unngå at sjøsikkerheten blir svekket på sikt.
‒ Det blir en utfordring å opprettholde nødvendig framkommelighet og sjøsikkerhet på kysten i en fremtid preget av usikkerhet og behov for omstilling på grunn av både klimamessige endringer og økt skipstrafikk. Kystverket er derfor avhengig av å øke innsatsen på flere områder. Å styrke sjøtrafikksentraltjenesten vil være et av flere viktige tiltak for å imøtekomme fremtidens utfordringer, påpeker kystdirektør Einar Vik Arset.
I Stortingsmelding 35 (2015-2016) – På rett kurs – ble det anslått en trafikkøkning i norske farvann på rundt 40 prosent fram mot 2040, med en proporsjonal økning i ulykkesfrekvensen. Kystverket har derfor iverksatt ulike tiltak som forventes å gi en fremtidig sjøsikkerhetsgevinst, herunder utvidelse av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde fra Fedje til Kristiansund, utbygging av AIS-nettverket på Svalbard og innføringen av den internasjonale IALA-standarden på sektorlykter.
Sjøtrafikksentraltjenesten blir et særlig viktig satsingsområde for Kystverket i årene fremover. Sjøtrafikksentralene reduserer risikoen for ulykker ved å organisere skipstrafikken i sine tjenesteområder slik at uønskede nærsituasjoner ikke oppstår. Sjøtrafikksentralene bidrar ytterligere til sikker seilas ved å assistere skip med navigeringen og ved å varsle om farer og andre forhold som kan føre til skipsulykker.
Styrkingen av sjøsikkerhetstjenestene vil kreve ytterligere satsing. I neste Nasjonal transportplan, NTP 2022-2033, foreslår derfor Kystverket at det settes av midler til videre utvidelse av sjøtrafikksentralenes tjenesteområder og til utvikling av mer automatiserte overvåkningsløsninger.
I forslaget til neste Nasjonal transportplan, som skal avgjøres i løpet av høsten 2020, er Kystverket blitt bedt om å sette opp to sett med prioriteringer, i en lav og en høy budsjettramme.
‒ Med lav budsjettramme opprettholder vi sikkerhetsnivået for skipstrafikken på kort sikt, men det tas ikke i tilstrekkelig grad hensyn til forventninger om økt trafikk og teknologiske og klimatiske endringer. Dette forslaget er basert på harde prioriteringer over tid, påpeker Arset.
Det andre alternativet, som gir høy budsjettramme, vil gi Kystverket nok ressurser til å opprettholde dagens høye sjøsikkerhetsnivå og til å utvikle sjøsikkerhetstjenestene videre.
‒ Vi må ruste oss for ivareta sjøtransportens fremtidige behov, spesielt i lys av trafikkøkning, digitalisering og klimaendringer. Hvis Kystverket i fremtiden skal opprettholde sjøsikkerhetsnivået på kysten og samtidig legge til rette for nødvendig teknologiutvikling, må regjeringen imøtekomme våre prioriteringer med høy budsjettramme i neste planperiode, sier kystdirektøren.
Analyser viser at antallet årlige skipsulykker i norske farvann vil kunne øke med over 30 prosent frem mot 2040, med en spesielt økt risiko fra Vestlandet og nordover mot Trondheim. I dag jobber Kystverket med å utvide sjøtrafikksentralenes tjenesteområde fra Fedje til Kristiansund. Som en videreføring av dette arbeidet foreslår Kystverket i høy budsjettramme en videre utvidelse av tjenesteområdet helt opp til Trondheim.
Overvåkning fra sjøtrafikksentraler er et effektivt og risikoreduserende tiltak som i betydelig grad bidrar til å redusere antall grunnstøtinger og kollisjoner i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder. I en sjøsikkerhetsanalyse utarbeidet i 2014 av DNV GL for Samferdselsdepartementet ble overvåking fra sjøtrafikksentraler generelt vurdert til å ha en svært god samfunnsøkonomisk nytte. En utvidelse av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde nordover til Trondheim er vurdert til å ha en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på rundt 231 millioner kroner over 25 år fra 2022.
En høy budsjettramme i NTP åpner for utvikling av mer automatiserte overvåkningsløsninger der kunstig intelligens brukes til å behandle store datamengder fra Kystverkets AIS database. Slike løsninger bruker Kystverkets eksisterende infrastruktur og datagrunnlag, og øker således verdien av de investeringer som allerede er gjort.
Et system for automatisert overvåkning er allerede under utvikling i forsknings- og utviklingsprosjektet BEAN, som er et samarbeid mellom Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Norcontrol. En innføring av mer automatisert overvåkning vil styrke sjøtrafikksentralenes evne til å avdekke situasjoner hvor det er fare for grunnstøting eller kollisjon og vil samtidig gjøre det mulig for sjøtrafikksentralene å overvåke en betydelig større del av norskekysten enn i dag.
‒ Ved å automatisere deler av overvåkningen vil vi effektivisere sjøtrafikksentraltjenesten og øke overvåkningsevnen til sentralene. Men før vi kan trekke endelige slutninger må denne teknologien videreutvikles, testes ut og optimaliseres opp mot våre tjenester, sier Arset.
