Nord universitet: Beredskap mot atomulykker skal styrkes i Arktis

Nord universitet

Nord universitet har fått en nøkkelrolle i å utvikle forskningsbasert kunnskap for å forebygge og begrense skader på miljø og mennesker hvis det skjer en atomulykke i Arktis.

Nord universitet skal lede et treårig prosjekt, kalt ATOMEX, sammen med Hovedredningssentralen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som norske partnere. Forskningsprosjektet involverer også akademiske partnere fra universiteter i Finland og Tyskland.

Prosjektet skal bidra til å styrke samarbeidet mellom statlige organisasjoner og akademia, der man ser på innovative løsninger og ny teknologi for å styrke sikkerheten i Arktis. Forskningsrådet har bevilget 7.9 millioner kroner til prosjektet.

Nord universitet er prosjekteier, og prosjektleder er professor Natalia Andreassen. Med seg på laget har hun Rune Elvegård, som har ansvar å lede Nord universitet sine oppgaver i prosjektet, samt bidra med sin erfaring og kompetanse innen maritime øvelser.

Prosjektleder Natalia Andreassen sier det har vært og forventes økt internasjonal aktivitet i arktiske farvann, både fra vanlig skipstrafikk, turisme og forskningsaktivitet.

– Klimaendringer gjør at Nordøst- og Nordvest-passasjen blir mer attraktiv og lettere tilgjengelig, spesielt med kapasiteter til atomisbrytere. Vi skal bidra til å etablere felles kunnskap om samarbeid og kompetanse, i tilfelle respons på maritime atomhendelser i arktisk farvann, sier Andreassen.

Les også:  Betydelige helseplager blant beboere nær vindpark

Bakgrunnen er at Arktis er veldig sårbart. En atomulykke her kan få store konsekvenser for miljø og menneskeliv i kystnære kommuner, samt for matsikkerheten i verden. Derfor mener forskerne det er svært viktig å møte den økte aktiviteten med ny og forskningsbasert kunnskap om forebygging og sikkerhet.

– Klimaendringer, endringer i samfunn og økt aktivitet i nordområdene, medfører stadig mer komplekse problemstillinger og utfordringer i det maritime domene. Økt aktivitet bidrar i seg selv til større fare for at det kan gå galt. Da er det viktig med felles kunnskapsgrunnlag for beredskapsaktører, redningsressurser og andre mulige involverte aktører, sier Rune Elvegård.

I tillegg til ordinære konvensjonelle skip, er det relativt stor aktivitet av atomdrevne skip som seiler i Arktis. Disse får energien til fremdriften fra kjernefysiske reaktorer om bord.

– Russland har en isbryterflåte med atomdrift, og flere er under bygging og vil komme i drift de neste årene. Av lasteskip er det kun et sivilt skip i drift, det russiske containerfartøy Sevmorput med isbryteregenskaper. I tillegg fraktes det jevnlig reaktorbrensel eller radioaktivt avfall på forskjellige skip i arktiske farvann, også langs hele norskekysten, sier Elvegård.  

Les også:  Trettebergstuen er ikke faktisk etterforsket av Økokrim

Nord bidrar med flere aktiviteter, blant annet tre simulator-øvelser i et europeisk simulator-nettverk (EMSN), med deltagere fra flere europeiske universiteter. Administrativ prosjektkoordinator Andrey Kazakov fra Nordområdesenteret og doktorgradsstudent Emmi Ikonen bidrar i prosjektet. Hun har deltidsstilling på Hovedredningssentralen.

Elvegård sier at store forandringer i det maritime Arktis, krever ny kunnskap om hvordan man kan forberede seg på forståelse av nye risikofaktorer. Forskningen består blant annet av case-analyser av tidligere atomhendelser eller nestenulykker.

– Noe av hensikten er å sammenligne risikofaktorer fra ulike hendelser, og utvikle felles kunnskap. All data blir samlet inn og analysert sammen med eksperter fra strålevern og redningstjeneste, sier Elvegård.

Prosjektet har som mål å designe software med algoritmer som skal fungere som beslutningsstøtte, slik at ulike interessenter effektivt kan oppnå og øve på felles risikovurdering.

– Det er flere forskere med høy ekspertise på algoritmedesign ved det tyske universitetet Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services, sier Andreassen.

Les også:  John Kerry møtte Gahr Støre: - Norge avgjørende for å kutte vanskelige utslipp

Den andre akademiske samarbeidspartneren, finske Laurea University of Applied Sciences, skal stå for visualisering av risikovurderinger, går det fram av prosjektbeskrivelsen.

Mye av aktiviteten skal gjennomføres på Nord universitet, Senter for beredskap og samvirke – NORDLAB.

– Der skal vi kjøre simulatorøvelser for å teste algoritmer, samt tabletop-øvelser med både studenter, eksperter fra strålevern og redningsledere, sier Elvegård, og legger til:

– Hovedredningssentralen og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet vil sikre prosjektets målsetninger og relevans for reelle samfunnsutfordringer innen atomberedskap. Prosjektet vil engasjere samarbeidspartnere i aktiviteter som har som mål å anvende forskningsgenerert kunnskap, for mer effektivt samarbeid på tvers av sektorer og koordinering mellom ulike nivåer.

En maritim atomberedskap involverer mange organisasjoner og eksperter. Ved en atomulykke er den viktigste konsekvensreduserende barrieren rask varsling og iverksettelse av tiltak.

– Det som gjør Arktis ekstra utfordrende og komplekst, er kaldt klima, uforutsigbart vær og lite utbygd  infrastruktur. Lange avstander gjør at redningsressursene bruker lang tid til en hendelse, sier Elvegård.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.