Seks tømmerkaier langs hele norskekysten deler årets bevilgning. Kaier med høyt utskipingsvolum, samt geografisk fordeling er prioritert. En del av prosjektene sliter med kostnadsøkninger.
I 2022 ble det skipet ut om lag 2,5 millioner kubikkmeter fra norske tømmerkaier til norske og utenlandske kjøpere.
– Vi er nå i ferd med å få full dekning av tømmer-kaier langs norske-kysten. Det er avgjørende for at skogeiere langs kysten skal få transportert tømmeret ut i markedet på en kostnadseffektiv måte, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
Siden ordningen ble etablert i 2012 har nå 33 kaier fått til sammen 403,5 millioner kroner i tilskudd.
Etter årets søknadsfrist i august er det bevilget 20 millioner kroner til seks kaiprosjekter langs hele kysten.
Kaianleggene fordeler seg jevnt fra nord til sør i landet, og følgende kaier deler årets bevilgning:
- Sørstokken tømmerkai i Stord kommune – har fått tildelt 7,5 mill. kroner.
- Sørkjosen tømmerkai i Nordreisa kommune – har fått tildelt 2,6 mill. kroner.
- Kyrkjenes tømmerkai i Ullensvang kommune – har fått tildelt 0,5 mill. kroner.
- Storskjæret Vest tømmerkai i Steigen kommune – har fått tildelt 2,5 mill. kroner.
- Gårdsøya tømmerkai i Brønnøy kommune – har fått tildelt 5 mill. kroner.
- Samnøy tømmerkai i Bjørnafjorden kommune – har fått tildelt 2 mill. kroner.
Ved behandling av søknader om tilskudd til tømmerkaier, vurderes blant annet tilskuddsbehovet opp mot tømmervolumet som skal transporteres ut over kaia. Tilskuddsbehovet kan reduseres der skogbruket samarbeider med andre næringsinteresser og får en andel i en flerbrukskai. Landbruksdirektoratet gjør også en vurdering av alternative transportmetoder i det aktuelle området.
Sørkjosen i Nordreisa kommune er første kaianlegget i Troms som får tilskudd til utbygging av tømmerkai. Kaien bidrar med å bedre den geografiske dekningen av tømmerkaier langs kysten. Sørkjosen kai skal ta unna et betydelig tømmervolum den nærmeste 25 årsperioden der tynningsvirke utgjør en stor andel. Tømmervolumet er relativt lavt, sammenlignet med andre kaianlegg i landet. Søknaden nådde opp fordi alternativet til kai er svært lang transportvei med tømmerbil til sluttbruker.
Flere av prosjektene som har fått tilskudd tidligere år, har fått utfordringer med finansiering på grunn av økte kostnader og prisvekst. Dette har ført til forsinkelser i kaiprosjektene, som igjen har ført til at Landbruksdirektoratet har en mindre sum å tildele nye kaiprosjekt.
Landbruksdirektoratet oppfordrer søkerne av kaiprosjektene til å se på andre finansieringsmuligheter eller muligheten for noe nedskalering av kaianlegget med baklager dersom de opplever utfordringer med kostnadsøkninger.
– Det har avgjørende betydning for tildelingen at man kommer raskt i gang med tømmerkaiprosjektet og at prosjektsøknaden er godt gjennomarbeidet, understreker Elisabeth Hansen hos Landbruksdirektoratet.
Behovet for nye tømmerkaier reduseres etter hvert som gode prosjekter realiseres og kaier ferdigstilles langs hele kysten. Ordningen er under avvikling, men det er enda ikke endelig bestemt når.
Fem prosjekter fikk avslag på sine søknader om tilskudd nå i høst. Flere av disse prosjektene, er gode prosjekter, som kan søke igjen neste år dersom det blir ny søknadsrunde. Dette avgjøres gjennom Statsbudsjettet for 2024.
