LESERINNLEGG: Slik beskytter vi lokalmaten fra Lofoten og resten av landet

svolvær

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Av Nina Sundqvist, administrerende direktør i stiftelsen Matmerk.

Aldri før har så mange nord i Norge vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik nordnorsk mattradisjon.  

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall besøker Lofoten. Det er ikke bare det blendende synet av fjell og fjord som gir godfølelsen. Mange sender selfiebilder av seg med tørrfisk når de hilser hjem.

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre.

Les også:  Ungdommens fylkesråd i Nordland med klar melding til Støre

Ikke alle vet at Tørrfisk fra Lofoten kan staves med stor T! I handelen med fisk fra hjell er dette korrekt skrivemåte fordi tørrfisken innehar det offisielle og i hele Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, men flere gullprodukter! 

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene.

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusistiske mataktører nå tar i mot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Les også:  Antall norske pasienter økte i 2023

Her i nord er fisken på hjell ikke alene om den ekstraordinære hederen. Lofotlam og Lyngenlam er beskyttet av samme ordning, og blant andre med BB-merket er Ishavsrøye fra Vesterålen, Målselvnepe fra Nord-Norge og grompoteten Gulløye fra Nord-Norge.  

Det er ikke bare for å smykke seg de gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvel krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende.  

Les også:  Nordisk Bocuse d'Or-suksess med norsk sjømat på menyen

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten.

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Dette grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.