Nylig hadde Klassekampens en snodig artikkel på trykk «Blå myte» forfattet av Mimir fra Rødt og Klassekampens styre. Omtrent en hel side med ord uten særlig mening eller rød tråd der han avsluttet med å konkludere med, at superrike må betale mer i skatt for å få mer velferd, uten å forklare hvorfor.
Av Reinert Skadsem, styremedlem i Demokratene Oslo Syd
Som om dette skulle være en naturlov venstresiden tilsynelatende tror på. Det er ikke noe nytt at venstresiden er tilhenger av teorien at hvis noen er rike må de ha tatt rikdommen fra noen andre. Det kommer kanskje av at venstresiden ikke ser ut til å ha evne til å skape noe selv. Alt de har, har de tatt eller fått fra noen andre og derfor tror de nok at resten av verden fungerer slik. Jeg anser det verdensbildet for dystert og ikke bærekraftig da man alltid misunner noen andres eiendom.
Mimir gjentar også sin egen oppdiktede bløff om at det eksisterer en utstrakt mobbing av trygdede. Jeg har ikke sett eller hørt om slik mobbing, men vanker heller ikke i Mimir sine kretser bestående av akademikere som aldri må gå på trygd, men likevel blir subsidiert av skattebetalerne.
Mimir er tilsynelatende også bekymret for barn som vokser opp i fattigdom i dette land. Å løse økende barnefattigdom er ganske enkelt. Det er bare å slutte å importene den. Dessverre står Mimir og venstresiden for en politikk der man vil øke importen av den.
Avslutningsvis vil Mimir ha mer penger fra de superrike til å bygge ut mer velferd til fattige. Her ser det ut som at han ser for seg at fattige skal leve på almisser tatt fra de rike. Åpenbart er han ikke opptatt av velferd for alle eller at fattige skal kunne forsørge seg av sitt arbeid og stoltheten det medfører.
Norge sprøyter årlig inn ca. 250 milliarder kr på statsbudsjettet årlig fra direkte oljeinntekter. Altså ca. en 1/6 av inntektene og likevel er ikke det nok for velferd i et land med minimal arbeidsledighet. Svaret til Mimir er altså å konfiskere noen få milliarder til inn på statsbudsjettet. Da vil man altså oppnå den etterlengtede velferd som Mimir drømmer om.
De fleste oppegående folk ville nok etter å ha sett på Norge sitt statsbudsjett, vurdert det slik at det er mer enn nok penger der til velferd. Det er prioriteringen av pengene som er hinsides feil. Å ta mer fra de rike eller superrike vil ikke løse problemet, men snarere forlenge det underliggende problemet. Man må dermed konkludere med at hverken Venstresiden eller Mimir ser ut til å bry seg om forvaltningen av felleskapets midler.
De vil bare har mer og mer andel av arbeiderenes lønn som de kan viderefordele. Selvfølgelig da rettferdig.
