I disse dager kan vi lese at Oslo-byrådet vil fjerne kjøtt fra alle barnehager. Tilsvarende vurderinger gjøres også andre steder i landet. I den pågående diskusjonen om å forby kjøtt i barnehager, er det viktig å veie fordelene og ulempene nøye.
Av: Tone Ilstad Hågensen, ernæringsrådgiver for Norlandia -og Kidsa barnehagene.
Selv om vi alle er enige om behovet for å redusere inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt for vår helse og planeten, kan et totalforbud være en overreaksjon som går på bekostning av barnas ernæring og læring.
Å kutte ut pølser og bearbeidede kjøttprodukter er en god vurdering, men vi bør ikke glemme at kjøtt av god kvalitet inneholder viktige næringsstoffer som protein, viktige A og B vitaminer og mineraler som sink, selen og jern. Dette er viktige næringsstoffer som barn trenger for sunn vekst og utvikling.
Barn har små mager, så maten de får, må være næringsrik og tettpakket med essensielle næringsstoffer. Kjøtt av god kvalitet i små mengder, leverpostei og noe kjøttpålegg er blant de beste kildene til hemjern – den formen som kroppen best utnytter. Ikke-hemjern er mindre tilgjengelig for opptak i kroppen og finnes i korn, kornprodukter, grønnsaker og frukt. Faktisk så er biotilgjengeligheten (hvor mye som tas opp i kroppen) av jern fra animalsk mat, inntil 25% større enn jern fra planteriket. Barn mellom 1 og 3 år er spesielt utsatt for jernmangel på grunn av deres raske vekst, og derfor er det viktig å sørge for et kosthold som er rikt på jern.
Barn i barnehagen er i en alder hvor de er naturlig skeptiske til ulike matvarer. De er i en prosess med å utforske og bli kjent med råvarer og smaker som de skal lære seg å like. I tillegg handler mat ikke bare om ernæring, men også om læring. Barnehagen er en viktig arena hvor barn blir kjent med mat, matkultur og lærer om hvordan mat påvirker helsen. Å ekskludere kjøtt fra dette læringsmiljøet kan redusere barnas forståelse av mangfoldet i matkulturen vår.
Enkelte barn spiser så mye som 60% av sitt daglige energiinntak i barnehagen, og derfor hviler et betydelig ansvar på å tilby næringsrik mat som legger grunnlaget for sunn vekst, utvikling og fremmer gode spisevaner. Vi må også huske på at mat ikke bare handler om næring alene. Matglede og et godt forhold til mat og måltider er ikke minst like viktig. Mat trenger ikke å være enten eller, ja eller nei mat. Heller ikke når det gjelder kjøtt. Det handler om å ha en fornuftig balanse.
Selvfølgelig skal vi ha fokus på bærekraft og matkvalitet i barnehagens kosthold. En god start kan være å redusere serveringen av pølser, men det finnes flere måter å minske kjøttinntaket på enn å totalforby det. Kjøtt er mer enn bare pølser.
For eksempel kan man øke tilbudet av varmretter med mindre brød og pålegg, noe som reduserer svinn og bearbeidet kjøttinntak. Å bruke plantebaserte alternativer som linser i stedet for kjøttdeig i ulike retter kan også bidra til å redusere kjøttforbruket uten å fjerne det helt.
I dag har mange barnehagebarn allergier mot ulike matvarer, som melkeprotein, egg, gluten, nøtter og fisk for å nevne noe. Å tilpasse kostholdet for alle barn i en barnehage krever inngående kunnskap om mat og allergier. Å samtidig sørge for et optimalt kosthold for alle barna kan være en utfordrende oppgave. Hvis vi også skulle innføre et totalforbud mot kjøtt, så får ikke “Ola”, som verken tåler melk eller egg, lov til å spise leverpostei og skinke. Å forby kjøtt kan derfor gjøre det enda vanskeligere å tilpasse kostholdet til barn med spesielle behov.
Selv om Helsedirektoratet ikke oppmuntrer til inntak av ultraprosessert mat, kan man reflektere over hva som vil erstatte kjøtt hvis det blir fjernet. Vil det være ultraprosesserte vegetarpålegg og vegetarpølser? Er disse alternativene ernæringsmessig mer gunstige for barn? Erstattes kjøttet med stivelse, proteiner og plantebaserte oljer i stedet for ekte råvarer? Og hva med en økning i meieriprodukter? Det er verdt å merke seg at kalsium i meieriprodukter kan hemme opptaket av jern fra plantekilder. Vi bør ikke undervurdere viktigheten av å begrense meieriprodukter i barns kosthold, spesielt fordi de trenger tilstrekkelig jern.
Kostholdsrådene som Helsedirektoratet anbefaler, sier heller ikke at man skal forby noe som helst, men ha et balansert og variert kosthold.
Hvis man likevel ønsker å innføre et absolutt forbud mot kjøtt, kan man vurdere å begynne med de voksne, som generelt sett har mer erfaring med et variert kosthold og ikke gjennomgår den samme raske vekst- og utviklingsfasen som barn.
Barnehagen skal være en sosialt utjevnende og helsefremmende arena. Et fokus på å tilby kjøtt av god kvalitet i små mengder, samtidig som vi øker tilbudet av sunne vegetariske alternativer, mener jeg er den riktige veien å gå. På denne måten kan vi sikre et balansert og variert kosthold for barna våre, samtidig som vi tar hensyn til helse, bærekraft og læring.
Maten vi serverer i barnehager har en dyp innvirkning på barnas helse og velvære. I stedet for å fjerne kjøtt helt, bør vi heller jobbe for å tilby et mangfoldig og næringsrikt kosthold som gir barna våre den beste starten på livet.
Her er noen tips til hvordan du kan redusere bearbeidet kjøtt i måltidene:
Lag flere varmretter: Mindre brød og pålegg reduserer automatisk mye svinn og minimerer inntaket av bearbeidet kjøtt.
Reduser kjøttmengden i ulike retter med halvparten: Begynn med å erstatte halvparten av kjøttdeigen eller karbonadedeigen med linser i lasagne, spagetti bolognese og tacoretter.
Tilby mer fisk, grønnsaker og belgvekster, selv uten et totalforbud mot kjøtt: Dette vil gi barna muligheten til å utforske ulike belgvekster gjennom velkjente retter, samtidig som vi introduserer en ny og bærekraftig vri.
