Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett videreført en svekket tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk, på lik linje med det som ble vedtatt i fjor. Selv om det i Hurdalsplattformen er lovet en styrking av ordningen, videreføres fjorårets endringer.
– Vi forstår at handlingsrommet i årets budsjett er mindre, men vi forventer at styrkingen kommer når det er økt handlingsrom i statsbudsjettet. I det minste burde ordningen bli justert ihht pris- og lønnsvekst. Kystfarten må rett og slett prioriteres sterkere i tiden fremover, kommenterer administrerende direktør Tor Arne Borge.
Kystrederiene har det siste året vært i tett dialog med storting og regjering, og presisert viktigheten av gode og stabile rammevilkår for norsk nærskipsfart.
– Dersom rammevilkårene for skipsfarten, både tilskuddsordningen, og rederiskatteordningen ikke styrkes vil rederiene snart operere med en negativ bunnlinje. De vil ikke kunne være konkurransedyktige sammenlignet medskip på utenlandske flagg og vi vil få tap av arbeidsplasser for norske sjøfolk, sier administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge.
Statsbudsjettet omtaler også at det arbeides med endringer i Rederiskatteordningen og påpeker at forslagene som ble lagt frem i høringsforslaget forutsetter godkjenning fra ESA, og et endelig lovforslag ikke fremmes for Stortinget før en slik godkjenning foreligger. Kystrederiene vil følge denne prosessen nøye og vil være i tett dialog med regjering og storting før forslaget fremmes for stortinget.
– Det er svært viktig at den norske rederiskatteordningen omfatter norsk aktivitet, slik andre lands tilsvarende ordninger omfatter sin nasjonale aktivitet, legger Borge til.
At Stad tunnel-prosjektet videreføres som planlagt påpeker han er svært viktig både for distriktene og videre utvikling av sjøtransporten.
Rundt 80 % av våre medlemsrederier oppgir at de vil nytte denne tunnelen. Den er viktig for økt sikkerhet og bedre regularitet, samt vil kunne være ett stort bidrag til godsoverføring fra vei til sjø, sier han.
Norge må prioritere den generelle beredskapen og det er derfor viktig at det satses på norsk nærskipsfart, ettersom færre norskregistrerte skip vil seile i norske farvann og blir erstattet av flere utenlandskregistrerte fartøy dersom rammevilkårene svekkes. Å belaste norske arbeidsgiverne ytterligere med en betydelig økning i formueskatten samt arbeidsgiveravgiften, bidrar ikke til videre utvikling og vekst av næringen. Det at norske rederier fortsatt betaler formueskatt på arbeidende kapital favoriserer utenlandske skip og forverrer norsk konkurransekraft ytterligere.
– At den særnorske Co2-avgiften skal økes med hele 21 % er svært utfordrende for rederiene. Spesielt i disse usikre tider har det aldri vært viktigere å ha en norsk flåte som sikrer viktige arbeidsplasser for norske sjøfolk, og er til stede i eget farvann hele året. En slik betydelig økning vil svekke norsk konkurransekraft sett mot utenlandske rederier i norske farvann.
Med økt totalbelastning på avgiftene til rederiene, blir det en enda større utfordring å ta del i det grønne skiftet. Kystrederiene er positive til at det settes av betydelige midler for et grønt industriløft, men savner en tydelig tiltaksplan for en grønn omstilling i skipsfarten. Kystrederiene har selv foreslått et forpliktende klimapartnerskap mellom næring og stat, og vi håper at tildelte midler i statsbudsjettet kan øremerkes et slikt klimapartnerskap.
Kystrederiene har et håp om at Stortinget, og spesielt regjeringspartiene samt budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti (SV), innser viktigheten av en konkurransedyktig norsk maritim sektor og tar nødvendige grep for åvedta et budsjett som er bærekraftig for maritim næring og norske sjøfolk.
– Kystrederiene vil være tydelig på konsekvensene dette forslaget har for norsk maritim næring og vi vil derfor være synlig i budsjetthøringene og på Stortinget generelt den kommende tiden, sier Borge.
