De siste 15 årene har ni bedrifter i Nordland mottatt 4,1 millioner kroner i innovasjonsmidler fra DOGA. Nå skal ytterligere 11 millioner kroner sprøytes inn i norske bedrifter som vil bruke designdrevet innovasjon til å tenke nytt og forstå brukerne sine bedre.
DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.
– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).
Hun får støtte av Halvar Ellingsen i Kvitnes Drift i Vesterålen, som fikk DIP-midler i 2021.
– Uten DIP hadde vi aldri kunnet prioritere innovasjon og samtidig utvikle gården og restauranten. Vi vil applaudere DOGA for å være proaktive rådgivere underveis og etterpå. Dette er Norges beste virkemiddel for de som virkelig vil tenke innovativt og ikke bare skape kopier av andre konsepter, sier Ellingsen.
Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 115 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner. De siste 15 årene har ni bedrifter i Nordland mottatt 4,1 millioner kroner i innovasjonsmidler fra DOGA. Nå ønsker DOGA flere søknader fra næringslivet i Nordland.
– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.
– DIP-midlene gjorde at vi kunne sette noen av Norges beste innenfor sine felt på saken. Arkitekt Jan Svartsund fra Brandl, designstrateg Svein Gunnar Kjøde, stedsutvikler Anne Beate Hovind og strateg Caroline Meier fra Egga Utvikling tok oss gjennom prosessen og ga oss en verktøykasse vi kan bruke framtida, sier Halvar Ellingsen, daglig leder, i Kvitnes Drift.
Etter en stor matopplevelse takker vi gjerne kokken. Sannheten er at reisen mot et godt måltid begynner lenge før, og som regel på en gård. God kompost, næringsrik jord, riktig fôr, riktig høsting og slakting – alt dette påvirker hvor godt maten smaker. Dette får matelskerne som besøker Kvitnes Gård i Vesterålen inn med teskje. De skal nemlig bli gårdens standhaftige beskyttere.
– Vi jobber nå med å utvikle restaurantkonseptet gjennom arkitektur, samtidig som vi kartlegger behov hos framtidige målgrupper med designkompetanse og bærekraftig forretningsutvikling. Gården har også blitt med i et forskningsprosjekt som utforsker hvordan kunst, jordhelse og sosial bærekraft henger sammen, forteller Ellingsen.
– I tillegg arbeider vi med å formidle hvordan vi jobber annerledes med våre ansatte. Restaurantbransjen har mye å gå på når det gjelder å skape sosial bærekraft og eliminere rovdrift. Vi ønsker å være et praktisk eksempel på at det er mulig å ta vare på folk og samtidig skape en ekstraordinær matopplevelse, sier Ellingsen.
Med god og tverrfaglig bistand fra Plenum Tjenestedesign, Egga Utvikling og arkitektkontoret Schjelderup & Gram sikret Holmen Lofoten seg innspill og kompetanse fra lokalbefolkningen, kommunen, næringslivet, akademia og kunstnere.
Hun nøler ikke med å anbefale DIP til andre aktører i Nordland.
– Offentlig finansiering kan ofte være så rettet mot suksess at du ender opp med å skape noe som allerede finnes. DIP-midler er for deg som virkelig vil innovere, og derfor anbefaler vi alle å sjekke de ut. Uten DIP hadde vi heller ikke hatt midler til å leie inn de aller beste innenfor arkitektur, forretningsutvikling og tjenestedesign, sier Rasmussen.
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
