Det er store planer for fartøyet som nå skal settes i stand med midler fra Kulturminnefondet. Blant annet som bruk til restaurant- og hotellskip med base i Bodø. Men for at For at fartøyet skal kunne settes i drift må dekket skiftes. Styret i Kulturminnefondet har bestemt seg for å hjelpe med et tilskudd på 600 000 kroner.
– Det er viktig at et kulturminne som dette kan settes i stand og brukes, slik for mange glede av å oppleve kulturarven gjennom opplevelse, sier styreleder for Kulturminnefondet, Tine Sundtoft om tilskuddet.
Fartøyet M/S «Gamle Salten» ble bygget i 1952 ved Torsvik Mekaniske Verksted i Brevik, til Saltens Dampskibsselskab. Skipet het opprinnelig «Salten» og ble bygget som et kombinert frakte- og passasjerskip på 174 fot. Fartøyet gikk i kystrute fra Mosjøen til Bodø og Narvik. Om vinteren ble fartøyet brukt som en avløser i Hurtigruten, og sommeren gikk den i generell kystrute Mosjøen-Bodø-Narvik-Honningsvåg og Nordkapp.
Etter forliset av «St. Svithun» i 1962 gikk «Salten» nærmest fast i Hurtigruten frem til 1964 og periodevis brukt som reservehurtigrute Bergen – Kirkenes og fartet fra Svalbard til Østersjøen med passasjerer.
I 1967 ble fartøyet overtatt av Arbeidsdirektoratet og satt i fart som skoleskip under navnet «Sjøkurs» og senere «Sjøskole». I 1995 ble fartøyet tatt ut av drift, og fikk navnet «Gamle Salten».
På et tidspunkt var Gamle Salten i Henningsvær som restaurantbåt i nesten 3 måneder. Byssa ble bestyrt av Michelin-kokker fra Trondheim, og de fant utfordringen med et noe trangere kjøkken vel verdt å jobbe med.
Kulturminnefondet har tidligere bidratt med 450 000 kroner over to prosjekter, og Gamle Saltens eiere har bidratt med nok til at inntjening også kan brukes når ting på repareres. Kulturminnefondet støtter deler av utgiftene, men en del må eierne stå for selv.
– Når et kulturminne bidrar til næring, skapes det verdier samtidig som verdien av kulturminnet i seg selv bevares, sier Tine Sundtoft.
Årlig er oppimot 40 lærlinger innom fartøyet. De kommer fra hele landet til Bodø, og tar fagprøven som matros.
– Det er mye positiv bruk av dette kulturminnet som gagner samfunnet som helhet sier, Tine Sundtoft.
