Norsk Folkehjelp legger ned asylmottak i Norge

innvandring

Etter 30 år med drift av asylmottak sier Norsk Folkehjelp nå stopp. – Det er ikke mulig å drive videre innenfor økonomisk forsvarlige rammer, sier generalsekretær Henriette Westhrin.


– Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Siden åpningen av sitt første asylmottak i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, i dag er Dikemark det eneste. Kontrakten for Dikemark går ut neste år og vil ikke fornyes. Styret i Norsk Folkehjelp har besluttet at organisasjonens lange tradisjon med å drive asylmottak dermed er brutt.

Les også:  LESERINNLEGG: Svenske tilstander

– Dersom rammevilkårene for drift av asylmottak endrer seg for ideelle organisasjoner, vil vi vurdere å gå inn i feltet igjen, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelp vil fortsette å jobbe politisk for at asylsøkere gis et økonomisk grunnlag det er mulig å leve på, både når det gjelder mat, klær, helsetjenester og det som skal til for å delta i samfunnet.

– Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte. Vi kjenner folk som har måttet flytte over 20 ganger på 1,5 år. Ingen mennesker skal måtte leve slik. Det trengs mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud, sier Westhrin.

Les også:  Telia: Apple troner fortsatt øverst

Det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan asylmottak skal drives. Dette gjøres ut fra gjeldende politiske føringer.


Les også

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.