Ny skattemeldingsløsning for næringsdrivende gir store utfordringer med å overholde fristene. Skatteetaten må ta ansvar og gi ytterligere utsettelse, mener Regnskap Norge.
Skatteetaten har i dag varslet at regnskapsførere og revisorer kan søke om ytterligere utsettelse for levering av skattemelding på vegne av inntil 10 prosent av kundene.
– Dette er ikke bra nok. Næringslivet har store problemer med å levere skattemelding innen frister som er gitt, utelukkende på grunn av systemendringer som Skatteetaten selv har initiert. Etaten må ta ansvar og sørge for at ingen skattyter eller regnskapsfører blir uskyldig straffet for omlegging av hvordan skattemeldingene skal leveres, krever Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
I en pressemelding skriver Skatteetaten: «Det innføres i år nye løsninger i stor skala, og Skatteetaten har tidligere kommet frem til at det var hensiktsmessig at profesjonelle aktører som hadde behov for utsatt frist, kunne søke om dette for alle sine kunder. Skatteetaten utvider nå muligheten til å søke om utsettelse på vegne av kunder, slik at det er mulig å få utsatt frist til 21. august for inntil 10 prosent av kundemassen for regnskapsførere, revisorer og rådgivere.»
– Regnskap Norge er grunnleggende positiv til digitalisering av offentlige tjenester. Det gjelder også digital skattemelding. Samtidig advarte vi tidlig mot eventuelle konsekvenser, dersom systemene som følge av omleggingen ikke fungerer godt nok. Nå er vi altså kommet hit, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – Det er høyst urimelig av Skatteetaten å ikke tydelig erkjenne sitt ansvar. Spesielt nå som det er alvorlige problemer med deler av den digitale løsningen. Flere regnskapsførere er dypt fortvilet over at de ikke klarer å levere skattemeldingen tidsnok for sine kunder. I tillegg har de allerede tatt en stor regning for alt merarbeidet som problemene har forårsaket.
Aale-Hansen opplyser at bakgrunnen for utfordringene er at skattemelding for personer med enkeltpersonforetak, fra i år må leveres i nytt temabasert format. Utviklingsløpet har vært relativt kort, med endringer helt frem til inntil nylig. Det var lite testing, og dermed har heller ikke kvalitetssikring av løsningen kommet opp på akseptabelt nivå. Mange opplever derfor typiske «barnesykdommer». En hovedutfordring har vært at det er innført en rekke automatiske kontroller, såkalte valideringer, som har utløst mange feilmeldinger. Dette er feilmeldinger som har vært veldig vanskelig å både forstå og dermed finne ut av. Feilmeldingene gir heller ikke nødvendigvis mer korrekt skatt.
– Dette er Skatteetatens ansvar. Jeg aksepterer ikke at de forsøker å vri seg unna dette. Løsningen de i dag foreslår med at det er «mulig å søke om utsatt frist for inntil 10 % av kundemassen», er fullstendig sidespor, tordner Regnskap Norge-direktøren: – Jeg forventer at Skatteetaten som minimum åpner opp for å utsette frist for hele kundemassen, slik at ingen av de som leverer forsinket som følge av utfordringene opplever forsinkelsesgebyr i form av tvangsmulkt.
– Utfordringene vi erfarer i år knytter seg til levering av skattemelding for enkeltpersonforetak. Skatteetaten planlegger å innføre digital skattemelding for resten av næringslivet neste år – altså for alle AS-er og andre selskapstyper. Disse har normalt større og mer kompliserte regnskaper, påpeker Aale-Hansen: – I lys av problemene vi nå ser er det enda større grunn til å vurdere tidsrammen for innføringen av digital skattemelding i full skala. Finansdepartementet må ta ansvar. Departementet må erkjenne utfordringene og åpne opp for at Skatteetaten får bedre tid på innføring, feilsøking og retting. Neste år bør derfor være et pilotår, slik at vi ikke havner i samme knipe igjen.
– Staten, herunder Skatteetaten, er til for å tjene borgerne og næringslivet. Ikke omvendt. Skatteetaten burde heller ha kommet med en stor takk til alle de som står på til fellesskapets beste.
