Har du sett plakaten fra kabareten Chat Noir i Paris? Kunstneren bak den, Théophile-Alexandre Steinlen, var en sveitsiskfødt fransk maler, grafiker og illustratør.
Han ble kjent for sine kattemotiver og andre japansk-inspirerte kunstplakater i art nouveau-stil.
Sommeren 1901 kom Steinlen til Aulestad i Gausdal. Her var han gjest hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fra juli til oktober. Han malte og tegnet flere verk denne sommeren og høsten, skrev daglig postkort og brev hjem til Paris, men dette besøket er likevel et lite kjent kapittel i hans biografi og kunstnerliv.
– Postkortene er en interessant kilde, og til nå ukjent i Norge, der man kan følge en franskmanns daglige betraktninger av opplevelser i Norge gjennom fire måneder i året 1901, sier Else Braut.
De private postkortene og brevene Steinlen sendte hjem til Frankrike, er en viktig kilde som ikke tidligere er kjent for offentligheten eller undersøkt vitenskapelig. I løpet av reisen og oppholdet i Norge skrev Steinlen 141 postkort til datteren Colette på tolv år. Kortene er som en reisedagbok med små hilsener knyttet til det han tenkte og opplevde. Han skrev minst ett kort hver dag til datteren, men også noen titalls brev til kona Émilie. Postkortene og brevene gir et nytt perspektiv på kunstnerskapet, livet og forbindelsen han hadde til Norge. Artiklene i denne antologien bruker postkortene og brevene som kilder, og er skrevet av bl.a. kunstkritikere og forskere ved Lillehammer museum og Universitetet i Stavanger. Boka I Steinlens fotspor er et samarbeid mellom Lillehammer museum, Universitetet i Stavanger og Institut francais de Norvège.
– Boka I Steinlens fotspor gir ny kunnskap som både er lokal og internasjonal. Jeg synes det er så interessant at boka gjengir alle de 141 postkortene Théophile-Alexandre Steinlen skrev daglig fra sitt fire måneder lange Norgesopphold til sin 12 år gamle datter i Paris. Gjennom postkortene formidler han sine opplevelser til henne. Natur og kultur, folk han møter, landskaper han ser, opplevelser han deltar i. Han sammenlikner ofte det norske landskapet med det sveitsiske, hans fødeland, og et landskap dattera også kjenner. På denne måten har han dattera si med på turen, sier fagredaktør og konservator Else Braut ved Maihaugen.
