LESERINNLEGG: Regjeringa med «luftpenger» til landbruket

bondegård

Landbruks- og Matdepartementet la den 8. mars 2024 fram melding til Stortinget med forslag til strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i landbruket. Regjeringen godkjente meldingen samme dag.

Av: Kyrre Didriksen, Nordland SV og Astrid Tove Olsen, Bodø SV.

 Meldinga understreker betydningen av matproduksjon som en viktig del av beredskapen mot kriser og gir god beskrivelse for bakgrunn og behov for mange, og til dels dyptgripende, tiltak innenfor landbruket. Økt selvforsyning samt bedre inntekts- og arbeidsbetingelser, er sentrale mål i meldingen. Det spesielle for landbruksnæringa er at markedet bestemmer kostnadene i landbruket, mens Stortinget bestemmer inntektene.

Det er gjort et stort arbeide med å gjennomgå tallgrunnlaget for beregninger av inntekt. Gjennomgangen viser at medianlønnen i landbruket er 212.000, mens det i Jordbruksoppgjøret har vært beregnet og brukt 400.000. Det er ikke samsvar mellom arbeidstimer som kreves for drift, og inntekt til å leve av. Dagens situasjon er at over 90% av landbruksforetakene ser seg nødt til å ha jobb utenom for å kunne leve og drive i landbruksnæringa. Likevel foreslår Ap og Sp, støttet av Høyre og Venstre, at et bondeårsverk skal være 1845 timer, mens resten av arbeidslivet har 1700 timer. De nevnte partiene foreslår også at landbruksinntekta skal justeres opp med 20% før den sammenlignes med andres inntekt, for å ta høyde for at ikke alle bønder optimaliserer inntektsmulighetene sine. Faglagene i landbruket kaller det «luftpenger» og er enige om at innstillinga fra flertallet vil bety fortsatt nedleggelse av gårdsbruk, og manglende rekruttering til næringa.

Les også:  Godt resultat fra SpareBank 1 Nord-Norge

 SV er enige med faglagene! Landbruksdrift krever arbeidstimer og arbeidstimer i landbruket må ha samme verdi som i andre yrker. Et årsverk er et årsverk!

I SV mener vi også at målet om økt selvforsyning må gjelde i hele landet og tiltak må tilpasses ulike klimatiske forhold. Økt selvforsyning betyr mindre import av mat og det betyr mindre import av fôr, både til husdyr og havbruk. Redusert import må gi økt kornproduksjon, også i Nordland hvor det historisk har vært dyrka korn til modning.

Les også:  Internasjonal dag for kvinner i maritim næring

Reduksjon i import av fôr må også gi mer grasbasert husdyrproduksjon. Nord-Norge er hovedsakelig gras- og beiteland, med store ubrukte beiteressurser som bare drøvtyggere kan utnytte. Dette er et stort fortrinn som må utnyttes. Beiting i utmarka styrker også biologisk mangfold og binder CO2. Mer frukt og grønt kan dyrkes over hele landet. På grunn av de lyse nettene i nord får grønnsaker en ekstra kvalitet med lavere innhold av bitterstoffer. Økt produksjon for lokale markeder må initieres.

Les også:  Jordbruksavtale: Et viktig inntektsløft

Større sammenheng mellom beredskap, klima og kosthold må utvikles ved å sikre landbruksdrift også i Nordland og Nord-Norge. Uår i landbruket har erfaringsmessig vært utjevnet gjennom samarbeid mellom de ulike landsdelene ved salg av rundballer og fôrressurser. Dette underbygger behovet for å innføre tiltak som reduserer risikoen til den enkelte gardbruker, både i produksjon og økonomi, og samtidig styrker landbruksdrift basert på lokale ressurser i alle landsdeler. Det må gjøres samfunnsøkonomisk forsvarlig å ta i bruk alle areal som kan brukes til matproduksjon. I Nordland betyr det at vi fortsatt må legge til rette for kombinasjonsbruk.

Mål og tiltak for rekruttering i landbruksnæringa og økt matproduksjon på lokale ressurser må forankres i forpliktende nasjonale planer som både inneholder tidsplan og finansiering. Inntekts- og arbeidsbetingelser i landbruket skal være de samme som i sammenlignbare yrker.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.