Fylkesvegene holder i stor grad en kritisk dårlig standard, og i disse dager lover riks- og fylkespolitikere bot og bedring. Avgrunnen mellom politiske løfter og resultater er uakseptabel.
Av: Tor Valdvik, Samfunnskontakt i Kongelig Norsk Automobilklub.
I 2010 ble 17.000 km med riksveg omgjort til fylkesveg og ble dermed et fylkeskommunalt ansvar. I 2010 anslo regjeringen vedlikeholdsetterslepet til 20 milliarder kroner. Tre år etterpå anslo Veidirektoratet det til mellom 40 og 75 milliarder kroner, og i 2020 anslo Rådgivende Ingeniørers Forening standard- og vedlikeholdsetterslepet til 700 milliarder kroner.
De anslåtte tallene på vedlikeholdsetterslepet er så svimlende at de er vanskelig å forholde seg til. Det vi imidlertid kan og må forholde oss til er at dårlige veger, ifølge Riksrevisjonen, medvirker til rundt 30 dødsulykker i året, og at det ifølge transportetatene er opp mot 90% større sjanse for å bli drept eller hardt skadd på fylkesvegnettet enn på riksvegnettet.
I forbindelse med regionreformen overtok fylkeskommunene 1. januar 2020 ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene, som Statens vegvesen tidligere har utført på vegne av fylkeskommunene. Under et frokostmøte i regi av OFV i juni uttrykte direktør i Veidekke Anlegg, Neal Nordahl frustrasjon over den varierende bestillerkompetansen hos de elleve fylkeskommunene.
Forfallet på fylkesvegene har foregått over årtier, og har vært et endeløst politisk svarteper-spill. Fylkeskommunene ber om mer penger for å kunne hente inn vedlikeholdsetterslepet, mens rikspolitikerne har påpekt at fylkespolitikerne må prioritere innenfor de rammene de har. KNA har hentet inn tall fra KS, som beskriver utviklingen i fylkeskommunenes frie inntekter siden de fikk over 17.000 km mer vei i fanget 2010. De viser faktisk en realnedgang i frie inntekter på 1,3 prosent fra 2010 til 2022 dersom man korrigerer for prisvekst og demografiendringer.
Staten og fylkeskommunene må gå sammen og forplikte seg til en systematisk innhenting av standard- og vedlikeholdsetterslepet, i tråd med Støre-regjeringens politiske plattform. KNA krever saftige økninger i statens øremerkede tilskuddsordning til fylkesvegene i tillegg til en økning i fylkeskommunenes frie inntekter. I tillegg må fylkeskommunene prioritere fylkesvegene i budsjettsammenheng.
Fylkesvegene er bokstavelig talt både livsviktig og livsfarlig. Gode og trafikksikre veger er avgjørende for folk og næringsliv i hele landet, og danner selve grunnlaget for livskraftige bo- og arbeidsregioner i hele landet. Nå må luftige valgkampambisjoner materialisere seg i et kraftig og ambisiøst løft for fylkesvegene.
