Ja så er jeg tilbake igjen og snakker om kjedelige ting. De er kjedelig fordi vi ikke har opplevd dem. Men jeg vil fortelle om vegetasjonsbrann denne gang. Og at vi må styrke brann og redningsetaten.
Av: Jitse Buitnik, Fungerende leder, Nordland SV.
Vi har sjeldent hatt en så tørr sommer som denne her ute på nordspissen av Nordland. Andenes Fyr er Nordlands nordligste bygg. Vanligvis er fyret innhyllet i tåke store deler av sommeren. Vegetasjonen rundt er veldig frodig. Mennesker har veldig nøye kastet sine rester fra fiskeri og det levde liv i bakken her gjennom minst 1500 år. Plantene her tåler en trykk og livet er frodig med homlesus og måkeskrik om hverandre.
Øya har et av verdens største sammenhengende myromåder. Mye av disse myrene er helt eller delvis drenert etter flere stostilte aksjoner og bedriftsetableringer. Dett arbeidet har pågått i stantens regi i form av støtte til etablering og drenering, fra slutten av 1800-tallet for jordbruk eller torvindustri.
Nedbøren holder myrene fuktig, noe som har gjort at det har vært begrenset vegetasjonstilvekst. Et og annet sitkafrø har fått etablert seg og noen steder finner bjørka et sted å slå rot. Sakte men sikkert får skogen feste. Den store mangelen på beitedyr har ikke hjulpet på å holde skogstilveksten i sjakk. Det er utrolig hvor mye geiter og kyr beiter ned skog. Deilige jafs av blad og knopper holder buskene nede.
Men dyrene er borte mange steder, og disse trærne er pionær arter. Det betyr at de er de første til å etablere seg. Selv etter atomspregninger vil selje, bjørk og sitka etablere seg.
Behovet for ved er blitt betraktelig mindre, og vi importerer veden fra Estland, så skogen får stå i fred. På sikt vil all denne skogen dø og bli til bio-masse, som igjen vil bli til myr.
Joda, det er naturens gang når menneskene ikke røkter den lengre. Men all denne biomassen som nå ligger og tørker er en tidsinnstilt bombe, og kun Thor med Hammeren vet når den skal gå av.
Vegetasjonsbrann, eller myrbrann, som vi kjenner fenomenet som, er ofte antent av lyn. En myrbrann brenne seg gjennom lag etter lag i biomassen og slipper ut vannvittige mengder med CO2. I disse lagene er det også dannet gasser. Disse vil eksplodere når varmen når den, og forhøye temperaturen i myrbrannen som da lar den brenne enda fler lag. På et sted som Andøya ligger det til rette for et inferno som ingen ville tro at var mulig. Og det er alt annet enn kjedelig. Men akkurat dette foregår andre steder i verden nå. Og jeg synes myra er alt for tørr. Og rundt fyret må plantene vannes daglig denne sommeren. Det har jeg ikke opplevd før.
Å stoppe en slik brann er umulig med det utstyret som vårt brannvesen har til rådighet. Vi må investere i utstyr som kan håndtere en slik brann før den får utartet seg. Og vi er nødt til å få mere dyr i marka. Beitedyrene er våre beste venner.
