Europaparlamentet, Rådet og EU-kommisjonen ble lørdag enige om prinsippene i Digital Services Act (DSA). DSA skal gi brukerne bedre kontroll over hvordan globale plattformer som Facebook og Google bruker persondata til å målrette innhold, og skal gjøre det enklere å fjerne innhold som er ulovlig etter nasjonal lovgivning.
– DSA, forordningen for digitale tjenester, er det første helhetlige forsøket på å regulere en global digital offentlighet, og kan bli like viktig for ytringsfriheten som GDPR er blitt for personvernet, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
DSA omfatter online-plattformer for varer, tjenester og innhold, og inkluderer søkemotorer, internettilbydere, sosiale medier og øvrige tjenester der brukere publiserer innlegg.
Utgangspunktet for DSA er at det som er ulovlig offline, også skal være ulovlig online. Det blir blant annet forbudt å målrette markedsføring mot mindreårige. Det blir også forbudt med såkalte «darkpatterns», metoder for å manipulere brukere til å ta valg som primært er i plattformselskapets interesse. Krav til åpenheter et sentralt prinsipp i forordningen.
– Det er på høy tid at brukerne sikres bedre oversikt over hvilke data selskapene har og hvordan dissebrukes for å målrette innhold og annonser. Særlig de største plattformselskapene har svært god innsikt i brukernes interesser og vaner, sier Velsand.
DSA vil sikre EU innsyn i algoritmene til de største plattformene, og på den måten motvirke tilfeller der algoritmer bidrar til økt spredning av desinformasjon.
Håndhevingen av DSA skal deles mellom myndighetene i landet der tjenesten er etablert og landet der tjenesten brukes. Et norsk forvaltningsorgan elleren domstol kan gi pålegg om å fjerne innhold som er ulovlig etter norsk lov.
– DSA vil gjøre avstanden mellom bruker og plattform mindre. En norsk bruker som blir utsatt for ulovlige ytringer,skal få fjernet innlegget raskere.Samtidig sikres brukere som opplever at plattformen sletter innlegg vilkårlig, en reell klagebehandling, sier Velsand.
For å få dette til, skal det etableres nasjonale ordninger, både for varsling av ulovlig innhold og en tvisteløsningsordning som skal motvirke at plattformene tar ned mer innhold enn brukervilkårene tilsier. En nasjonal koordinator for digitale tjenester skal ha ansvar for å håndheve DSA nasjonalt, og sertifisere varslere og tvisteløsningsordninger. Det er foreløpig ikke avklart hvordan dette blir organisert i Norge.
Medietilsynet har arbeidet for å få inn i DSA at plattformene ikke skal kunne overprøve redaksjonelle beslutninger av hensyn til ytringsfriheten. Det resulterte i et kompromiss, der EU påleggerplattformene åta inn hensynet til pressefriheten som en del av brukervilkårene.
– EU landet på det nest beste resultatet. Vi håper dialogen mellom norske medier og plattformene vil gi enda bedre sikkerhet for mediene. I tillegg gir DSA norske medier mulighet til å klage på inngrep i pressefriheten, som kan skape presedens for plattformenes moderering av redaksjonelt innhold, sier Velsand.
