Creditsafe: – Konkursene skyter i været

skatt

Konkursene skyter i været, energikrisen fortsetter og privatpersoner har mindre kjøpekraft. De økonomiske hindrene norske selskaper må overkomme gjenspeiles over hele kontinentet.

Inngangen til 2023 har vært alt annet enn enkel for norsk økonomi. Forbrukere må forholde seg til høyere renter og matvarepris, og dermed også mindre kjøpekraft. Dette påvirker igjen bedriftene, som er avhengige av et økt forbruk etter økonomisk stillstand under koronapandemien.

Resultatet er en økonomisk påkjenning som raskt blir for stor, og i årets første kvartal begynner vi virkelig å se konsekvensene av dette – både her i Norge og i resten av Europa.

– Vi ser nå en helt klar økning i konkurser på tvers av landegrensene, og i de fleste land er vi tilbake på de samme nivåene som før pandemien. I koronaperioden var konkursnivået unormalt lav, og noe av økningen som kommer nå skyldes nok den betydelige støtten selskapene fikk fra sine lands respektive regjeringer under pandemien. Det er naturlig å tro at mange av selskapene som nå går under var på randen av konkurs allerede før koronaen slo inn over oss, mener David Walters, Chief Data Officer i Creditsafe Group.

Creditsafe leverer foretaks- og kredittinformasjon fra over 160 land verden over, og som konsernets leder for håndtering av informasjon og data, følger Walters den internasjonale utviklingen med falkeblikk.

– Verden er i ferd med å justere seg tilbake til det normale, hva enn “normalt” vil være i tiden som kommer. Det blir interessant å se på den makroøkonomiske effekten av pandemien, og krisene som har etterfulgt den, i tiden som kommer, mener han.

Les også:  Eurovision Young Musicians 2024 i Bodø

Han påpeker at konkursøkningene vi nå ser over hele kontinentet på ingen måte er overraskende, og forventer at denne utviklingen vil fortsette gjennom hele 2023 og inn i 2024.

Walters viser til at en rekke land har opparbeidet seg større gjeld for å kunne tilby hjelp til selskaper under pandemien, og at dette helt klart vil påvirke økonomien på både nasjonalt og internasjonalt nivå.

– Vi ser effekten av dette allerede nå, i form av høyere rente, økt inflasjon og økt arbeidsledighet. Inflasjonsratene er betydelig høyere enn de har vært de siste ti årene, men det ser heldigvis ut til at dette nå er i ferd med å stabilisere seg. Bedriftene vil dra nytte av at forbruket, ifølge prognosene, vil begynne å stige litt igjen. Det er lovende, men for en del er det allerede for sent, kommenterer han.

Den generelle trenden, ifølge Walters, er at den økonomiske situasjonen er noe dårligere enn før pandemien i alle land i Europa, og at påkjenningen er enda større for privatpersoner enn for selskaper.

– Den gjennomsnittlige personen blir rammet såpass hardt at det vil påvirke de ulike landenes økonomi, hovedsakelig på grunn av redusert kjøpekraft. Det vil også ha en betydelig påvirkning på arbeidsledighet, som forventes å stige jevnt.

Også europeiske selskaper må nå tilpasse seg en hverdag med høyere kostnader – enten det dreier seg om høyere lønninger for å matche stadig økende levekostnader for deres ansatte, eller høyere renter på lån og kreditter.

Les også:  Eurovision Young Musicians 2024 i Bodø

– Selv om land som Norge har en lavere renteøkning enn andre steder, og ikke ser ut til å skulle stige dramatisk, kan selv mindre rentehevinger ha en vesentlig innvirkning på selskaper med mye gjeld. Det vil helt klart kunne påvirke deres handelsmuligheter og handlingsrom, og vil være viktig å holde et øye med basert på dagens prognoser, sier Walters.

– Energikrisen er en annen faktor som virkelig påvirker bedrifter i hele Europa for øyeblikket, drevet av krigen i Ukraina. Dette er kanskje den største risikofaktoren vi har nå. Eksempelvis ser vi at selskaper i Irland rapporterer en økning på 57% i strømutgifter, forteller Walters.

– Strømprisene vil ha betydelig påvirkning på alle selskaper, men vil naturlig nok treffe enkelte bransjer hardere enn andre. Det er en betydelig forskjell på å trenge energi i produksjonen kontra å kunne holde lysene på, og krisen vil derfor særlig de som bruker store mengder strøm.

Walters understreker at kravet til innsikt i egen sektor har økt for selskaper over hele kloden. Evnen til å forutse hvilke problemer man vil støte på i fremtiden, vil være avgjørende for både suksess og overlevelse – særlig i tider med så stor usikkerhet som nå.

– Du må ha kontroll over hele verdi- og forsyningskjeden din, slik at du kan ta gode og informerte beslutninger for å sikre lønnsomhet. Det kan være ting som prisen på råvarer, prisutviklingen i ulike land og inflasjonen i forskjellige markeder. Det er viktig å ha en realistisk oversikt over hva du kan forvente deg, og hvor disse makroøkonomiske faktorene vil ramme, utdyper han. 

Les også:  Eurovision Young Musicians 2024 i Bodø

– All denne informasjonen, og alle disse faktorene, vil trolig også endre hvordan vi forholder oss til og vurderer risiko. Eksempelvis kan man ikke binde seg til fastsatte avtaler med leverandører om råvarer du ikke vet om du vil ha tilgang til, eller behov for.

God oversikt er også nøkkelen i din tilnærming til kreditt. Det finnes ingen fasit på hvem du skal gi kreditt til og ikke, men uavhengig av hvilken linje du følger er nøyaktig informasjon og gode data dine viktigste verktøy for å optimalisere lønnsomhet og unngå tap.

– Det handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annerledes enn tidligere, men heller om å evne å tilpasse seg raskere. Det beste rådet jeg kan gi er å følge nøyere og oftere med på alt som kan påvirke din bedrifts økonomi. Overvåk kunders situasjon, leverandørers situasjon og deres egen situasjon, bedyrer Walters.

– Alt kan endre seg drastisk i løpet av kort tid. Derfor er du helt avhengig av å følge med på forsyningskjeden din, og den politiske situasjonen i land du gjør forretninger i, for å evne å reagere raskt nok på utviklingen. Landskapet rundt oss er svært ustabilt, og alt skjer mye raskere enn tidligere, avslutter han.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.