KS mener bemanningsnorm i barnehagene må fullfinansieres

gunn

KS ønsker høy kvalitet i barnehagesektoren. Men bindende statlige normer er ikke riktig virkemiddel. KS ber Stortinget om å utsette innføringen av barnehagenorm til ordningen er fullfinansiert.


Regjeringen foreslår å innføre en bemanningsnorm i barnehagene. I dag ble proposisjonen behandlet i Statsråd, og denne våren skal Stortinget behandle et endelig lovforslag.

– KS mener at det er bra med økte forventninger til barnehagetilbudet, men en innføring av statlig bindende normer må utsettes til ordningen er fullfinansiert, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Mange kommuner har uttalt seg positivt til innføring av bemanningsnorm, men de aller fleste har gjort dette under klar forutsetning om statlig fullfinansiering.

Normer svekker handlingsrommet
Regjeringen har foreslått å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen i barnehager. Det innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Forslaget skal iverksettes allerede fra 1. august 2018. Innføring av en bindende bemanningsnorm vil være den mest omfattende statlige styringen av barnehagesektoren siden innføringen av barnehageloven i 1975.

Les også:  Økt fedrekvote ga ikke mer likestilling i arbeidslivet

– Forsvarlig bemanning er en viktig forutsetning for god barnehagekvalitet i kommunene, men den foreslåtte detaljstyringen svekker kommunenes muligheter til å bruke de rammene de har til det beste for alle innbyggere. Normer begrenser muligheten for lokalpolitiske prioriteringer og svekker det lokale handlingsrommet, sier Gunn Marit Helgesen.

Svekker tiltak og tjenester
KS er kritiske til utredningen av de administrative og økonomiske konsekvensene av den foreslåtte normen. Lovforslaget om bemanningsnorm i barnehagen er mye dyrere enn Regjeringen har beregnet, og det tilføres heller ikke nye midler til en meget omfattende regelverksendring.

Les også:  Signerer avtale om sammenslåing

– Vi mener at forslaget er sterkt underfinansiert. I praksis vil kommunene mulighet til å prioritere ut fra den enkelte barnehages behov, svekkes. Normen vil i mange tilfeller føre til at andre tiltak og tjenesteområder i kommunen må nedprioriteres, sier Helgesen.

Finansieringen må økes
– Dersom kostnadsbehovet for bemanningsnormen for barnehage hadde blitt beregnet på tilsvarende måte som er foreslått for norm for lærertetthet, hadde det krevd 600 millioner kroner i friske midler innen 2020 til kommunene. Fra før av vet vi at pedagognormen er underfinansiert og at forslaget til bevilgning og faktisk kostnad for de to normene sammen, er omtrent en milliard kroner i underdekning. Vi har derfor en tydelig forventning om at finansieringen økes slik at kommunene ikke må nedprioritere andre viktige samfunnsområder for å oppfylle nye normer, sier Gunn Marit Helgesen.

Les også:  Riksadvokaten pålegger ny etterforskning av tragisk arbeidsulykke - for tredje gang!

– Når KS derfor går imot statlig bindende normer i barnehage er det ikke fordi vi verken ønsker flere barnehagelærere eller flere dyktige ansatte. Vi støtter ambisjonene om høy kvalitet i barnehagesektoren og at god bemanningstetthet og høy andel barnehagelærere kan være et bidrag til dette, men vi mener at virkemiddelet er feil.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.