Torsdag startet forhandlingene i Arbeidsdepartementet om særaldersgrensene i ny offentlig tjenestepensjon. Forhandlingene skal avklare hvilke pensjonsløsninger som skal gjelde for ansatte med særaldersgrenser. Parat-advokat Andreas Moen mener endringene vil bli komplekse.
Om lag én av fire offentlig ansatte har særaldersgrenser. Mens den ordinære aldersgrensen for å gå av med pensjon er 70 år, har personer i stillinger med særaldersgrenser plikt til å gå av ved enten 65 år, 63 år eller 60 år. Særaldersgrensene er enten begrunnet i en uvanlig fysisk eller psykisk belastning, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før man fyller 70 år og man dermed ikke lenger er i stand til å forsvarlig utføre tjenesten.
I mars 2018 ble det avtalt ny offentlig tjenestepensjon for alle som er født fra og med 1963. Samtidig ble det avtalt at personer som per 1. januar 2020 har ti eller færre år igjen til særaldersgrensen, skal sikres særskilt. For personer med mer enn ti år til særaldersgrensen ble det avtalt at de skal få regler som «sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler».
I november 2018 ble det derfor avtalt en prosess for arbeidet med pensjon til de som har særaldersgrense. Første steg var en utredningsfase for mulige løsninger fram til 1. oktober 2019. Neste fase er en forhandling mellom partene, ledet av arbeids- og sosialministeren, med mål om å avtale en langsiktig pensjonsløsning innen 1. november 2019.
De formelle forhandlingene starter torsdag 17. oktober. Det skal ikke forhandles om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser, bare hvilke pensjonsløsninger som skal gjelde for de som har særaldersgrenser.
Parat-advokat Andreas Moen er fagekspert på vegne av YS Stat under forhandlingene, og understreker at det er to løsninger som har blitt utredet i forkant.
– Løsningene som har vært utredet er enten et eget opptjeningstillegg til personer som står i stilling med særaldergsrenser, eller en egen tidligpensjon som skal løpe fra man går av og frem til man får ordinær alderspensjon. Det har også vært utredet en kombinasjon av disse to løsningene, og her kan det bli forskjellige løsninger for de ulike aldersgrensene, sier han.
Moen sier det er mange spørsmål som vil måtte besvares i løpet av forhandlingene. Det går blant annet ut på hva nivået på pensjonstillegg og tidligpensjon skal være, når man skal kobles på den ordinære alderspensjonen, hvilke kvalifikasjonsregler som skal gjelde, og om AFP skal være en del av løsningen.
I tillegg gir det nye pensjonssystemet utfordringer når det gjelder å finne gode løsninger for de som må gå av ved særaldersgrensen.
– Ny offentlig tjenestepensjon er lagt opp slik at det lønner seg å stå lenge i jobb. I tillegg er pensjonssystemet slik at pensjonen fra en gitt alder, blir lavere jo lengre vi lever. Disse to forholdene gjør det særlig utfordrende å finne gode løsninger for de som må gå av fra et bestemt tidlig tidspunkt. Et sentralt spørsmål blir derfor om pengene som regjeringen er villig til å bruke på de med særaldersgrenser er tilstrekkelig for å sikre gode pensjonsnivåer i framtiden for de som må gå av tidlig, avslutter Parat-advokat Moen.