Denne uken klatret den gjennomsnittlige boliglånsrenten over 5,5 %, ifølge brukerdata fra Renteradar. For låntakere med en gjeld på fem ganger sin årsinntekt, betyr dette at omtrent halvparten av lønnen nå går til å betjene boliglånet.
– Mange går nå inn i julen med langt mindre å rutte med enn i fjor, sier Sindre Noss, markedssjef i Renteradar. Å be om avdragsfrihet i en periode hjelper også mindre enn tidligere. Avdragsdelen utgjør en stadig mindre andel av den månedlige utgiften. For de med lån på fem ganger brutto årsinntekt, som er maksgrensen i boliglånsforskriften, vil renteutgiftene på et annuitetslån snart alene utgjøre hele 40 % av disponibel inntekt.
– I tillegg er ikke rentetoppen nådd helt enda, fortsetter Noss. Om en måned blir en ny renteøkning effektuert basert på hevingen i september. Selv om Norges Bank antakeligvis holder renten i ro på rentemøtet i morgen, forventes en ny renteheving i desember. Det betyr en gjennomsnittlig boliglånsrente på 6 % i februar 2024.
På litt over to år har rentekostnadene mer enn tredoblet seg.
Ifølge boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet ble nesten halvparten av nye lån i perioden 2020 til 2022 gitt til kunder med gjeldsgrad over 4. Det betyr at boliglånet var på mer enn fire ganger bruttoinntekt. I 2023 var denne andelen kommet ned til 38 % som tyder på en innstramming i bankens utlånspraksis.
– Det er spesielt de unge som rammes hardt, sier Noss. I aldersgruppen under 35 år har flertallet av nye boliglånskunder gjeldsgrad over 4. Det er tøft at man i etableringsfasen i livet opplever at halvparten av lønnen går til å betjene boliglånet.
En liten trøst for de unge er at bankene gir dem bedre rentebetingelser enn de eldre på tross av høyere risiko. Det er fortsatt slik at bankene prioriterer de unge boliglånskundene når rentene settes, avslutter Noss.
