Dye regler kan koste næringslivet 900 millioner kroner årlig

Regnskap Norge

Skatteetaten har sendt på høring forslag om «Opplysningsplikt om salgs- og kjøpstransaksjoner». Regnskap Norge advarer mot forslaget, som oppfattes svært inngripende for næringslivet og potensielt vil kunne påføre administrative byrder beregnet til rundt 900 millioner kroner i året, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Som ledd i arbeidet med blant annet å forhindre økonomisk kriminalitet, har Skatteetaten lagt frem forslag om «Opplysningsplikt om salgs- og kjøpstransaksjoner».

– Regnskap Norge stiller seg generelt bak tiltak som bidrar til å forebygge økonomisk kriminalitet. Samtidig er vi opptatt av et forutsigbart, trygt og brukervennlig rammeverk, som ikke pålegger næringslivet unødvendige byrder. Forslaget som nå foreligger er dårlig begrunnet, svakt utredet og vil kunne påføre næringslivet rundt 900 millioner kroner i nye administrative kostnader, hvert år. Dette står i kontrast til regjeringens målsetting om å redusere næringslivets administrative byrder med 11 milliarder kroner i løpet av stortingsperioden, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge:

Les også:  Løsepengevirus kan lamme småbedriftene

 – Etter vår vurdering har Skatteetaten allerede en rekke muligheter til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser med de opplysningene som er tilgjengelige i dag. Det er svært mye informasjon som blant annet kan utledes fra mva-meldinger, næringsoppgaver, skattemeldinger, bransjekoder og kunngjøringer i Foretaksregisteret. Dette bør utredes nærmere før man innfører nye administrative byrder, oppfordrer Aale-Hansen.

– Vår vurdering er at det bør gjennomføres en revisjon av dagens kontrollmetoder, hvor blant annet bruk av bokettersyn i større grad benyttes i stedet for avgrensede kontroller, sier Regnskap Norge-direktøren: 

– Videre mener vi tiden er moden for å vurdere pliktig bruk av såkalt EHF-faktura. I høringsnotatet foreslår Skatteetaten at forslaget om salgs- og kjøpsmelding bare omfatter virksomheter med driftsinntekt over 200 000 / 500 000 kroner. Av disse er det i dag 38 % / 21,5 % som ikke bruker EHF. I takt med digitaliseringen for øvrig mener vi det er en mindre byrde å innføre pliktig bruk av EHF, som vil være en engangstilpasning for disse virksomhetene, fremfor at 100 % av alle virksomhetene skal få nye omfattende administrative byrder. Uavhengig av dette tiltaket bør man fortsatt se på synergier ved å hente allerede innsamlede opplysninger fra andre registre.

Les også:  Enighet om ny TV-avtale mellom TV 2 og Telenor

– Skatteetaten opplyser at det vil ta fem minutter å sende inn salgs- og kjøpsmeldingen, dersom dette gjøres fra et regnskapssystem. Da har imidlertid Skatteetaten sett bort fra at de fleste ønsker å kontrollere salgs- og kjøpsmeldingen før den sendes, og kostnadene forbundet med dette. Legger vi til grunn en gjennomsnittlig timepris på 770 kroner eks. mva. og at det tar 0,5 timer å kontrollere meldingen, får vi en kostnad på ca. 780 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de anslåtte 124 millionene som er beregnet som årlig kostnad til registrering, bokføring og rapportering, samt engangskostnaden på 550 millioner kroner for å etablere ordningen Vi snakker altså om å innføre et tiltak som årlig påfører næringslivet rundt 900 millioner kroner i økte administrative kostnader. Det er ikke greit, sier Aale-Hansen og avslutter:

Les også:  Tre norske bedrifter får 110 millioner fra EU

– Vårt råd er at Skatteetaten ser på forslaget sitt på nytt og alternativt ser på utnyttelse av eksisterende systemer, samt pliktig bruk av EHF.

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.