Kommunal og moderniseringsdepartementet foreslår en endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Forslaget innebærer at kommunene og fylkeskommunene gis større handlingsrom til å velge å flagge med andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagget fra sine bygninger.
– Forslaget ble sendt på høring i 2016 med tilnærmet ingen støtte. Likevel kommer det opp igjen i 2021. Dette er etter vår mening politisk utmattelsestaktikk gjennom byråkratiet. Det er svært spesielt at det kommer opp igjen så fort. I høringen fra 2016 viste departementet til at flaggloven ble vedtatt i 1933 som en reaksjon på noen tilfeller der røde flagg ble heist på enkelte rådhus på 1. mai. Departementet mente at situasjonen i dag er annerledes enn på 1930-tallet, sier partileder i Partiet De Kristne (PDK) Erik Selle.
– Departementets redegjørelse er både rett og feil. Situasjonen i dag er annerledes enn på 1930-tallet, men ikke slik som departementet tolker det. Norge har gått fra å være et kulturelt, ideologisk og religiøst relativt homogent samfunn for bare få år siden, til en tilstand dominert av «multikultur» med religiøse, kulturelle og ideologiske frontdannelser, sier nasjonal talsmann for Demokratene Geir Ugland Jacobsen.
– Norge må ha nasjonale flaggregler som gjelder for hele landet uavhengig av politiske flertall i ulike kommuner. Uten en nasjonal og allmenngyldig flagglov, vil praksis i kommunene skifte fra valg i takt med politiske endringer. Da har flagget og nasjonaldagen blitt en ny politisk kamparena. Det har vi ikke råd til. Det offentlige Norge og nasjonaldagen må samle oss, mener Selle og jacobsen.
