For første gang er det gjennomført en bred undersøkelse av nøkkeltallene for norsk romsektor.
Romsektoren skaper arbeidsplasser i hele landet og er en høyteknologisk eksportbransje som engasjerer flere typer aktører.
Den totale økonomiske aktiviteten til den norske romsektoren er estimert til i alt 11,7 milliarder kroner årlig, hvorav 11 milliarder er romrelatert omsetning blant kommersielle aktører og 700 millioner kan knyttes til romrelaterte budsjetter blant universiteter, institutter og etater.
Dette representerer 5,4 milliarder kroner hvert år til bruttonasjonalproduktet.
Den norske romsektoren består av 138 ulike aktører. Det utgjør til sammen omtrent 2700 arbeidsplasser, som er spredt over alle landets fylker, både i og utenfor byene.
– 2700 ansatte i en høyteknologisk bransje er merkbart i et lite land som Norge. Spredningen i nesten alle fylkene og plasseringen både i og utenfor byer, med en god del arbeidsplasser i Nord-Norge, gjør rombransjen til noe som involverer hele landet, Mari Eldholm, seniorrådgiver innen analyse og utredninger ved Norsk Romsenter.
Hun understreker at tallene i undersøkelsen er estimater. Undersøkelsen er gjort av Norsk Romsenter med bistand fra Oslo Economics.
– Dette er første gang vi gjør en undersøkelse som er så bred. Vi har derfor ikke tall på utviklingen over tid, men nå har vi en metode som vi kan bruke igjen senere. Målet er et økt kunnskapsgrunnlag som vi kan bygge på over tid, sier Eldholm.
– Det er også viktig å påpeke at brukerne av romsektorens tjenester og produkter ikke tatt med i undersøkelsen. Det er antakelig her de virkelig store verdiene ligger, siden mye av det som produseres av romsektoren er data som understøtter en rekke kritiske og kommersielle tjenester i et høydigitalisert samfunn, sier hun.
De 138 aktørene i den norske rombransjen er både kommersielle selskaper og ikke-kommersielle offentlige etater, institutter og universiteter.
Bedriftene spenner fra små selskaper med mindre enn ti ansatte, til mellomstore bedrifter, og store firmaer med over 250 ansatte.
Men mer enn halvparten av aktørene i den norske rombransjen er små og mellomstore selskaper, og litt under en tredjedel er ikke-kommersielle aktører.
-Samtidig er det en topptung bransje, hvor det er fem aktører som står for 71 prosent av den økonomiske aktiviteten. Det er likevel et betydelig antall mindre bedrifter, sier Eldholm.
– Med en økt norsk ambisjon på feltet, for eksempel i form av en nasjonal verdikjede for småsatellitter, en norsk romhavn og økt forståelse for nytten av satellittdata, blir det spennende å følge dem i årene som kommer, fortsetter hun.
Den norske rombransjen omfatter både oppstrømsaktiviteter, det vil si aktiviteter og leveringer til romsystemer og bakkesystemer, og nedstrømsaktiviteter, som er aktiviteter og leveringer av produkter og tjenester basert på romsystemene og data fra disse.
I tillegg er det flere bedrifter som leverer spesialiserte støttetjenester, og en rekke ikke-kommersielle aktører som for eksempel leverer viktige tjenester til samfunnet eller forskning i verdensklasse.
– Det meste av den norske romsektoren er nedstrømsaktiviteter, cirka 76 prosent som andel av økonomisk aktivitet, hvor telekommunikasjon er den mest dominerende delen sier Eldholm.
Den norske rombransjen har en estimert eksportrate på 81 prosent, og eksporterer kommersielle varer og tjenester for 8,9 milliarder kroner per år. Det er betydelig, og viser at norske romaktører er konkurransedyktige internasjonalt.
– Dermed er den norske romsektoren en virkelig eksportbransje, som både er fremtidsrettet og støtter opp om politiske mål om at Norge skal øke fastlandseksporten, sier Eldholm.
Norge har historisk hatt i alt 19 satellitter og skutt opp 1205 sonderaketter. De norske satellittene er både store og små, fra offentlige etater, private bedrifter og universiteter.
– Dette og tallene for rombransjen gjør at jeg mener vi bør omtale Norge som en mellomstor romnasjon i internasjonal sammenheng, sier Eldholm.
I tillegg viser beregninger at antallet norske satellitter i bane kan dobles i løpet av de neste årene, og oppskyting av småsatellitter er planlagt fra Andøya fra 2024.
– Dermed vil det være veldig spennende å se hvordan disse tallene vil endre seg de neste årene, sier Eldholm.
Hun ser også at rombransjen, som de fleste andre STEM-sektorer, trenger kompetente nyansatte, men strever med å rekruttere mennesker til å løse alle de nye oppgavene som følger en bransje i utvikling.
– Derfor er det veldig positivt å se at medlemmer i organisasjonene for rominteresserte studenter ved universitetene i Norge er svært aktive. Organisasjonen bygger både satellitter, instrumenter og små raketter, som når opp i internasjonale konkurranser.
– Det medfører at vi får flere «eksperter» rett ut fra universitetsmiljøene, noe som gjør disse organisasjonen svært verdifulle for både romsektoren og andre teknologidrevne sektorer, sier Eldholm.
– Det ser ut til at den norske rombransjen er spennende nok til at den tiltrekker seg engasjerte studenter, nyutdannete og ansatte, både ildsjeler og entreprenører av ulike slag, avslutter Eldholm.
