LESERINNLEGG: Stavrum sin kortsiktige miljøfiendtlige såkalte økonomiske samfunnsutvikling for Nord-Norge

energi strøm

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum hadde nylig en lang kommentar der han rett nok ikke kom med så mange påstander selv, men likevel ikke lot det være noen tvil om hva han mener.

Av: Reinert Skadsem, Norgesdemokratene Oslo.

Overskriften ga det første hintet: «Konfliktene står i kø dersom reindriftssamenes rettigheter skal gå foran all økonomisk samfunnsutvikling.» Påfølgende påstander og fremstillinger forsterker hva Stavrum mener:

«Milliarder av kroner og hundrevis av arbeidsplasser står i fare i bitre reinbeitekonflikter fra Trøndelag til russergrensen.»
«Planen omfatter 160 vindturbiner, og innebærer store inntekter til lokale, ifølge oversikten i Vårt Land:
– Lebesby kommune får 55 millioner kroner i årlig eiendomsskatt
– Utbyggerne i Grenselandet AS gir grunneierne 40 millioner kroner årlig.
– I potten ligger 30 nye arbeidsplasser og strømpriser på 10 øre per kilowattime for befolkningen.»

Jeg vil fokusere på de fire store vindmøllesakene som det ivres for å sette opp i Nord-Norge, og ikke på gruveprosjekter eller hvem som er urimelig eller ikke i forhold til samfunnsutvikling på omstridt land. Det ville blitt en avhandling i seg selv som jeg i tillegg har alt for lite kunnskap på.

Vindturbiner er ikke bærekraftig på noe vis! Hverken økonomisk eller miljø og natur-messig. For å ta det økonomiske aspektet først. Hvis vi godtar at premisset om at vindturbiner er økonomisk lønnsomme fra en strømpris på 50 øre/kWt (som bare er ren fantasitenking), kommer det med en del forutsetninger. Vindkraftverk krever balansekraft tilsvarende effekten av anlegget. Nord-Norge har ikke så mye vannkraft, dermed må den kraften kompenseres med kabler fra Sør-Norge. Strømnettet må også bygges ut for å tåle slike svingninger når det blåser og ikke blåser. Denne enorme kosten er ikke regnet med ei heller planlagt for.

Les også:  Idag starter rettssaken mot Fosen-demonstrantene

Miljø og natur-messig er vindturbiner er ren katastrofe som også får innvirkning på økonomien. Dette kan selvfølgelig hende bli bedre i framtiden med ny teknologi og materialer, men vi forholder oss nå til det som er i dag og er prosjektert.

Først har vi områdene som blir vandalisert da det krever masse areal til infrastruktur og veier, og enorme mengder bygg-materiale til forankringsstruktur. Disse områdene blir og avsperret for ferdsel da det er livsfarlig å bevege seg i disse.

Allerede utrydningstruede fugler blir enda mer utryddet da disse har en tendes til å cruise forbi et rotorblad som plutselig kommer farende noen hundre kilometer i timen. Omfanget av døde fugler ved vindturbinanlegg er betydelig, men ikke særlig kartlagt da dette alene kan medføre full stopp i denne miljøfiendtlige utenlandsimporterte industrien.

Les også:  Ber om relokalisering av 333 Skvadronen til Andøya

Utslipp er den store stygge hemmeligheten vindlobbyen ikke vil snakke om. Vindturbiner inneholder epoxy som består av ca. 30% Bisphenol A. WHO anbefaler maks 0,0000001 gram pr liter drikkevann. En vindturbin alene kan dermed slippe ut flere kg Bisphenol A i året. Vær med regn eller hagl vil øke slitasjen betraktelig. Mer om utslipp og slitasje kan leses i denne rapporten: «Leading Edge erosion and pollution from wind turbine blades» Vi snakker dermed om enorme områder som vil bli å anse giftige ødemarker.

I tillegg til slitasjeutslipp har man også risiko for utslipp av giftig hydraulikkolje som hver turbin har minst noen par hundre liter av. Man vet at x antall prosent vindturbiner vil ta fyr eller lekke olje.

Da disse vindturbiner er planlagt i Nord-Norge med større forventet slitasje enn ved mildere klima går også levetiden ned. Eksempler fra både England og Danmark gir en levetid på 5 år før man må begynne med dyre reparasjoner. Hva blir levetiden i Nord Norge? Dette får selvfølgelig også konsekvenser for økonomien i dette. Norsk regelverk tilsier også at man ikke trenger å spare penger til riving før etter 12 år. Er rivingskostnader medregnet i økonomien?

Les også:  Jubler for satsing på fiskerihavner i Nordland

Det er heller ikke mulig å gjenbruke turbinblad som dermed blir spesialavfall som må deponeres. Vi snakker nå om turbinblad på ca. 60 tonn hver eller mer. Etter slitasje til natur sikkert mindre.

Da jeg nå har gjort rede for at det ikke er bærekraftig med vindturbiner vil jeg også ta opp problemstillingen med strømpris som er avgjørende for lønnsomheten til Vindturbiner. Den eneste måten vindturbiner kan være lønnsomme på er med en strømpris på minst 50 øre/kWt før avgifter. Sannsynligvis trenger vindturbiner en pris på nærmere 1,5 kr kWt for å være økonomisk lønnsomme om man skal være realistisk. Norske vannkraftverk trenger ca. 12 kWt øre for å være lønnsomme. Det betyr at satsning på vindturbiner er en garanti for vedvarende høye strømpriser og industridød som ikke hører særlig bærekraftig ut. 

Da Norgesdemokratene er det beste natur og miljøvernpartiet i Norge, sier vi med god grunn totalt nei til vindturbiner både til land og til havs. Det svineriet vil vi ikke ha, men vi tar gjerne debatten med både Stavrum eller andre forkjempere for dette ikke-bærekraftige luftslottet.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.