Valgfrihet er en ledestjerne for den sittende regjeringen. Hvordan skal det gå når Arbeiderpartiet vil begrense arbeidsgivernes frihet til å gi lavtlønte dårlig pensjon?
Arbeidsgiverne kan etter reglene velge om de vil gi de ansatte pensjon fra den første lønnskrona de ansatte tjener, eller først etter de første 93 000 tjente kronene av lønna. Arbeiderpartiet vil ha pensjon fra første krone. De vil også at det skal innbetales til pensjon for alle som har fylt 13 år, ikke bare de som er over 20 år, som i dag. Det skal heller ikke være valgfritt for arbeidsgiver å stenge de som jobber i små stillingsbrøker eller ikke er ansatt i mer enn 12 måneder ute fra bedriftens pensjonsordning.
HK støtter disse forslagene først og fremst fordi vi mener regelverket er urettferdig. Dagens regler tilgodeser de som har høy lønn fremfor de som har lav lønn og de som har fast jobb fremfor midlertidige og deltidsansatte.
Urettferdig for kvinnene
Dagens mulighet til å unnta de første 93 000 kronene fra pensjonsoppsparingen reduserer pensjonsopptjeningen klart mest for ansatte med lav lønn. For eksempel mister du pensjonsopptjening for hele 27 prosent av inntekten din dersom du har en lønn på 350 000 kroner. Den tilsvarende andelen for en ansatt med 1 million kroner i lønn er kun 9 prosent. Siden kvinner gjennomgående har lavere lønn enn menn, rammer denne urettferdigheten kvinner i langt større grad enn menn.
Bedriftene får skattefradrag for innbetaling til tjenestepensjon. Det betyr i praksis at staten indirekte bidrar til å finansiere pensjonene. Dagens regler innebærer dermed at staten bidrar forholdsmessig mest til tjenestepensjonene til de høytlønte. Dette er åpenbart helt urimelig. Hvorfor i all verden skal staten gjøre de rike, rikere, og la de lavtlønte komme dårligere ut?
10.000 kroner er mye penger
Har bedriften en innskuddsordning på to prosent, vil innbetaling til pensjon fra 1. krone i stedet for fra 93 000 kroner bety at pensjonen kan øke med i overkant av 10 000 kroner i året. Er lønnen 350 000 kroner, betyr dette at pensjonen vil øke med 3,5 prosentpoeng. 10 000 kroner er mye ekstra pensjon for ansatte med et lavt lønnsnivå. Det kan gi folk råd til den nye vaskemaskinen de trenger, eller den ferieturen de ellers bare kan drømme om.
Også de øvrige endringene Arbeiderpartiet foreslår i minstekravene for opptjening til tjenestepensjon vil trolig ha størst betydning for kvinner og ansatte i typiske lavtlønnsyrker. Kvinner jobber oftere deltid i lavere stillingsstørrelser enn menn, og blir derfor oftere stengt ute fra pensjonsordningene. På samme måte er flere kvinner enn menn midlertidig ansatt. Det betyr at de ikke får med seg opptjent pensjon dersom de ikke får beholde jobben i mer enn 12 måneder.
Tjenestepensjonsordningene er utformet som supplerende ordninger til folketrygdens alderspensjon. Dette skyldes blant annet at Stortinget har stilt krav om at pensjonsordningene må utformes slik at de er tilpasset oppbygningen av folketrygden for at bedriftene skal få skattefradrag for pensjonsutgiftene.
Dagens minstekrav til tjenestepensjonsordninger ble vedtatt før Stortinget bestemte hvordan ny alderspensjon i folketrygden skulle se ut. Minstekravene er derfor ikke tilpasset pensjonsreformen. Det Arbeiderpartiet foreslår nå er egentlig bare at de obligatoriske kravene til tjenestepensjonsordninger skal tilpasses den nye alderspensjonen i folketrygden som kom i forbindelse med pensjonsreformen.
Et av de viktigste målene med pensjonsreformen var at pensjonssystemet skulle gi en tettere sammenheng mellom alderspensjon og inntekt gjennom karrieren. Stortinget mente at dette ville bidra til arbeidslinja, altså stimulere den enkelte til å arbeide mer. I ny folketrygd ble det derfor innført pensjonsopptjening fra første krone, og alderen man starter pensjonsopptjeningen fra ble senket til 13 år.
HK mener at hensynet til arbeidslinja også er viktig når det kommer til tjenestepensjon. Det er ingen grunn til at staten skal stimulere til å stå i arbeid gjennom folketrygden, og samtidig opprettholde minstekrav til skattebegunstigede tjenestepensjonsordninger som ikke har innebygd de samme stimulansene.
Valgfriheten for arbeidsgiverne bør vike her, for felleskapets interesser i at lavtlønte også skal få en brukbar pensjon som de kan leve av.
Bjørn Mietinen
Første nestleder, Handel og Kontor i Norge
