LESERINNLEGG: En skole tilpasset den enkelte

skole

I dag får norske elever mulighet til å velge ulike linjer når de begynner på videregående skole. Da kan de peke seg ut en retning for å drive med det de interesserer seg for, enten det er helsefag, bilmekking eller rettslære.

Av: Himanshu Gulati, Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson.

På ungdomsskolen derimot, skal alle elever gjennom den samme kverna helt uavhengig av hvilket utgangspunkt de har. Nå er det på tide at vi går bort fra tanken om en A4-skole som skal passe for alle, og gir ulik undervisning, også i ungdomsskolen.

Dersom vi skal få elevene til å blomstre og utvikle seg, kan vi ikke gi samme medisin til alle elever. Vi er nødt til å erkjenne at elever er forskjellige, at de lærer forskjellig og at de har ulike styrker og svakheter. Dagens enhetsskole tar utgangspunkt i at man ikke skal gjøre forskjell på elevene. Problemet er at når man behandler alle likt, så ender man likevel med å gjøre forskjell på elever, fordi man tar utgangspunkt i at alle lærer likt. Det er elevene som sliter mest på skolen som rammes hardest av en slik tankegang.

Les også:  St. Eystein skole i Bodø feirer 20 år!

Mange opplever at undervisningen blir for tung og teoretisk. En skolehverdag der eleven ikke opplever mestring, gir større sjanse for frafall. Rundt 20% av norske elever dropper ut av videregående skole. Det er et enormt problem, og vi tror at vi må starte allerede i ungdomsskolen om vi skal kunne løse utfordringene.

Samtidig som mange elever faller fra i skolen har vi et enormt behov for flere faglærte. Derfor er det spesielt viktig at vi klarer å holde på de elevene som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, og som gjerne faller fra i skolen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom at skolene samarbeider tettere med privat næringsliv. Det kan være snekkere, bilverksteder og andre som har interesse av å bistå med opplæring for ungdom. 

Les også:  Listhaug: – Regjeringen er bakpå i sikkerhetspolitikken

Samtidig vil vi ha mer nivådeling i skolen. Det er både viktig å sørge for at elever som sliter i enkelte fag får god nok oppfølging og hjelp, men også at elever som mestrer enkelte fag godt, skal bli utfordret og få oppgaver tilpasset eget nivå.

I dag har vi en skole som tar utgangspunkt i en gjennomsnittselev som ikke finnes. Resultatet er en rekordøkning i vold og trusler på norske skoler. I 2022 var det over 100 tilfeller av vold og trusler i skolen hver eneste skoledag. Det er en utvikling som må tas på alvor. 40.000 lærere jobber ikke lenger i skolen.

Les også:  Sortland: Sterk Ap-kritikk av Høyre i Kleiva-saken

Fremskrittspartiet ønsker å gi læreren mer makt i klasserommet, og mener vi må tørre å stille krav til ungdommen vår. Der har venstresiden sviktet fullstendig.

Nå er det på tide å tenke nytt i skolen.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.