Tusenvis av turister som besøker The Temple of the Sagrada Família hvert år i Barcelona, vet ikke at Antoni Gaudí, dets arkitekt, ble arrestert for å snakke i katalansk.
Av: Maria M. Garayoa
Den 11. september 1924 ønsket arkitekten å gå til en messe til minne om de fallne katalanene i 1714 som forsvarer Barcelona mot troppene i Felipe V, forfedre til den nåværende konge. Politiet blokkerte inngangen og truet Gaudí at hvis han insisterte på å snakke katalansk, ville de stoppe ham. Gaudí fortsatte å snakke i katalansk og låste ham en natt i fangehullet.
Historien om Gaudí er et eksempel på pulsen ved språket mellom Spania og det katalanske folk i tre hundre år. Etter å ha beseiret katalanene, erstattet Felipe V de katalanske institusjonene av Castilian institusjoner. Catalans kunne bare overleve som et folk hvis de holdt tungen i live. I løpet av det attende og nittende århundre, Konger, diktatorer og presidenter ønsket å eliminere det katalanske språket fra det offentlige rommet, institusjonene, skolen, i kirken og til og med forbudt å snakke dette språket via telefon. I løpet av de førti årene av Franco-diktatur ble obligatorisk skolegang og fjernsyn også lagt til, og begge obligatorisk på spansk.
På slutten av diktaturet gjenvunnet Catalonia et visst nivå av selvstyre og to tiltak ble tatt for å gjenvinne språket: opprettelsen av en offentlig tv i katalansk og skolegang i katalansk. De var initiativer med stor sosial og politisk konsensus som oppnådde 90% kunnskap om det katalanske språket. Dette vendte katalanet til et eksempel på minoriserte språk (uten en tilstand bak som beskytter dem) og at de prøver å overleve.
Imidlertid går andelen personer som vanligvis bruker katalansk, bakover fordi den spanske konstitusjonen gir forhåndsdempende til spansk som det eneste offisielle språket. Spansktalende høyttalere har rett til å bruke den i alle territorier og høyttalere om andre språk har plikten til å kjenne ham. Som alle høyttalerne til katalansk Saben Castilian, men ikke alle spanske høyttalere kjenner katalansk, er katalansk ikke så nødvendig og mister høyttalere blant nykommere. Selv om 10 millioner mennesker snakker katalansk (som kan sammenlignes med danske, norske, ungarske eller greske), har katalaner mange mindre rettigheter fordi katalansk er gjenstand for politikk som minoriserer det.
NGO kalt «plattform av språk» har dokumentert 52 tilfeller av språklig diskriminering mot mennesker som snakket katalansk i 2020. Denne figuren er bare toppen av isfjellet, siden mange diskrimineringer ikke fordømte, og mange katalanske høyttalere velger å bytte til Castilian for å unngå problemer. Siden en tredjedel av diskrimineringene har vært med politiet, har ting ikke avansert så mye som det virker siden tidspunktet for Gaudí så langt.
Og selv om graden av diskriminering og vold har variert over tid, har målet om alle spanske regjeringer alltid vært det samme: for å oppnå en homogen castilian statsbefolkning. Det er derfor ikke for sjeldent at så mange katalaner har kommet til den konklusjonen at de trenger en uavhengig stat for å overleve som et nasjonalt minoritet.
