Miljødirektoratet har hatt en ny forskrift på høring med flere krav til idrettsbaner for å få ned utslippene av gummigranulat fra kunstgressbaner. Nå er den endelige anbefalingen til ny forskrift klar og sendes til Klima- og miljødepartementet. Nærmere 2000 kunstgressbaner vil omfattes av det nye regelverket.
Kunstgressbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen, etter slitasje fra bildekk og veier. Over 1 500 tonn gummigranulat fra kunstgressbanene havner hvert år i naturen.
Den anbefalte forskriften inneholder flere krav som vil redusere utslippene av gummigranulat.
Forskriften setter krav om en fysisk barriere rundt banen, at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av drens- og overvann og av snø for å hindre at gummigranulat havner på avveier. Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere av banen slik at de er med å bidra til å hindre spredning av gummigranulat.
Etablering av en fysisk barriere kan være kostbart, derfor foreslår vi at dette kravet inntreffer først når idrettsbanen skal rehabiliteres. På den måten vil i idretten få tid til å planlegge og det blir mulig å fordele kostnadene noe over tid. Forskriften gir dermed idretten et insentiv til å velge andre fyllmaterialer enn gummigranulat når idrettsbanen likevel skal rehabiliteres. Da vil de slippe kostnadene ved å bygge en fysisk barriere.
De andre kravene i forskriften trer i kraft umiddelbart.
– Alle idrettsbaner må sikres mot utslipp så lenge de bruker gummigranulat, men hvis de bytter til et annet fyllmateriale så faller kravene til håndteringen av gummigranulat bort, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, i en rekke produkter, som blant annet omfatter gummigranulat. Reguleringen kan føre til at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt i framtiden.
Hvis bruk av gummigranulat ved kunstgressbaner blir regulert i EU, forutsetter vi at regelverket også vil gjelde i Norge. Vi forventer at EU-regelverket, med mulige overgangsbestemmelser, tidligst blir vedtatt i EU i 2022.
Dersom den nye forskriften som Miljødirektoratet nå anbefaler overfor Klima- og miljødepartementet blir vedtatt, er det god grunn til å regne med at vi på kort tid vil kunne redusere utslippene av gummigranulat mye i Norge.
—Vi mener vår anbefaling til regelverk vil gi et sterkt insentiv til idretten for å bytte ut fyllmateriale som inneholder plast, uten at det innføres et forbud mot gummigranulat, sier Ellen Hambro.
Det finnes flere alternative fyllmaterialer på markedet i dag, men høringsuttalelsene viser til ulike erfaringer med de forskjellige alternativene. Sand, kork og olivenstein er noen av fyllmaterialene som prøves ut og som allerede er i bruk ved en rekke idrettsbaner.
Kostnadene for å imøtekomme kravene i forskriften vil avhenge av hvilke løsninger hver idrettsbane velger. Det er derfor et stort spenn i kostnadsanslagene. Informasjon Miljødirektoratet har fått gjennom høringen, underbygger dette.
Mange idrettsbaner har allerede gjort mange tiltak som begrenser utslippene av gummigranulat. For disse vil kravene i forskriften kunne gjennomføres til en betydelig lavere kostnad, anslagsvis 150 000 kroner per idrettsbane. Det viser tall fra Norges Fotballforbund.
Idrettsbaner som velger andre løsninger enn gummigranulat ved neste rehabilitering, slipper de høyeste kostnadene som følger av krav om fysisk barriere.
