Fakta om lusemidler og reker

reker

Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i oppdrett er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Graden av miljø-påvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, følgelig et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler.


Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.

Akvaplan-niva har nylig gjennomført to FHF-finansierte prosjekt. Målsetningen med det første prosjektet var å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H2O2, azamtifos og deltametrin på egg-bærende dypvannreke (Pandalus borealis). Prosjektet fokuserte på dødelige og ikke-dødelige effekter (effekter på adferd, antall egg og utviklingen av rekefostrene). Studien fokuserte på effekter ved bruk av ett kjemikalie og effekter av ulike kombinasjoner av de tre bademidlene. Fundamentet for studien er en rekke laboratorieforsøk av giftigheten til ulike midler, når dør eller når skades reker og rekefostrene ved ulike konsentrasjoner av bademidler. I det andre prosjektet ble en del arter eksponert for hydrogenperoksid i laboratoriet, og dødelighet ble registrert. Data fra nye laboratorieforsøk ble satt sammen med resultater fra tilsvarende studier gjennomført av andre fagmiljø for å bestemme terskelverdi for effekter på biologiske samfunn, dvs. effekt på alle artene i et dyresamfunn sett under ett. I tillegg utviklet Akvaplan-niva en 3-D oseanografisk modell i prosjektet og denne ble anvendt til å studere spredning av hydrogenperoksid i vannsøylen.

Les også:  Sjømateksporten passerer 100 milliarder

Resultatene fra den første studien viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at graden av effekt varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som forskerne vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp. Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 % dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H2Oeller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H2Oog så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50% etter en uke. Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter på adferd, antall egg eller utviklingen til rekefostrene i eggene. Det ble heller ikke observert slike ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.

Les også:  LESERINNLEGG: Behov for opprydding i Norges Israel-politikk

Studien konkluderer altså med at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H2Oog azametifos. Den viser også at ulike kombinasjonsbehandlinger gir høyere dødelighet enn ved bruk av ett enkelt kjemikalie. Men, for å få et mer komplett bilde av hvor sårbarbare reker er mot bademidler så anbefaler våre forskere at det gjennomføres ytterligere studier av ikke-dødelige effekter på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger. 

I den andre studien ble terskelverdien for effekter på biologiske samfunn for hydrogenperoksid satt til 0,14 mg/l. Det er imidlertid stor variasjon i sensitivitet mellom ulike dyregrupper, arter og livsstadier. Alger er mest sensitive, etterfulgt av krepsdyr. Fisk er mest hardfør. Etter utslipp fra merd kan konsentrasjoner av hydrogenperoksid som overstiger terskelverdi for negativ effekt vedvare i vannsøylen i flere timer. Dette betyr at stoffeter lenge nok tilstede til at en rekke arter kan påvirkes negativt.Ved utslipp fra merd kanpåvirket areal strekke seg flere kilometer fra utslippspunktet. I områder hvor vannmassene ikke er lagdelt vil synking til bunn skje i løpet av minutter etter utslipp. Ved utslipp fra brønnbåt skjer fortynning langt raskere enn ved utslipp fra merd og risikoen for biologiske samfunn er derfor betydelig redusert ved bruk av brønnbåt. 

Les også:  Forlenger tilsynet på hvitfisk

I norske farvann finnes den største bestanden av dypvannsreke i Barentshavet og ved Svalbard. I tillegg finnes det en egen forvaltet bestand i Nordsjøen og Skagerrak samt flere lokale, mer eller mindre isolerte fjordbestander fra Oslofjorden i sør til Finnmark i nord. Fjordbestandene overvåkes ikke og blir heller ikke vurdert av det internasjonale havforskningsrådet ICES.

Når det gjelder mulige bestandseffekter fra bademidler som oppdretterne anvender langs kysten, så er dette et vanskelig tema på grunn av at fjordbestandene ikke overvåkes. Det eksisterer altså ingen estimering av størrelsen på kystbestandene og det er derfor vanskelig å si noe om bestandsendring. De nylig gjennomførte risiko-vurderingene viser at reker som befinner seg i områdene rundt oppdrettsanlegg hvor avlusning gjennomføres i merd sannsynligvis vil påvirkes negativt, men omfang og betydning på bestands- eller populasjonsnivå er det foreløpig ikke grunnlag for å si noe om. Forskningsresultatene fra Akvaplan-niva og andre forskningsmiljøer viser imidlertid at det er viktig å ha fokus på risikoreduserende tiltak.

Teksten har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.


Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.