Regjeringen innfører strengere seriøsitetsbestemmelser i renholdsbransjen og i bygge-og anleggsnæringen. Målet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet, som skaper problemer for arbeidstakere som blir utnyttet og seriøse bedrifter som blir utkonkurrert av kriminelle aktører.
– Staten har en enorm innkjøpsmakt. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner. Vi vil at det offentlige skal bruke innkjøpsmakten til å stille strengere krav til offentlige oppdragsgivere og leverandører. Da kan hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp bidra til et mer seriøst arbeidsliv. Vi heier på de seriøse aktørene, som vi vet det er helt klart flest av. Tiltakene våre vil sikre like spilleregler for de seriøse aktørene og hindre sosial dumping, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Norgesmodellen skal fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen. I vinter sendte regjeringen på høring forslag til nye seriøsitetskrav innenfor bygg, anlegg og renhold.
– Vi ser at det fortsatt er store utfordringer med arbeidslivskriminalitet i enkelte bransjer. Vi vet blant annet at det forekommer underbetaling i bygge- og anleggsbransjen og ulovlige lønns- og arbeidsvilkår i renholdsbransjen. Reglene som nå innføres vil fremme seriøsitet særlig i disse bransjene, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
– I tillegg arbeider regjeringen videre med muligheten for å kreve betaling via bank også for annet enn lønn og annen godtgjørelse, sier Vestre.
I en undersøkelse fra 2023 peker Riksrevisjonen på at mangelfull kontraktsoppfølging kan være et problem i offentlige anskaffelser.
– Oppfølgingen av kontraktene er helt avgjørende. Hvis oppdragsgivere stiller strenge seriøsitetskrav, men ikke følger opp leverandørene, kan oppdragsgivere risikere å inngå kontrakter med useriøse leverandører. Vi har lyttet til innspillene i høringen fra oppdragsgivere som ønsket ressurser og kompetanse til kontraktsoppfølging. Regjeringen er opptatt av at vi ikke bare skal innføre nye krav til oppdragsgiverne, men også gi dem verktøy som de faktisk kan bruke, sier Vestre.
Dette er bakgrunnen for at Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har utviklet en beste praksis for kontraktsoppfølging. Veilederen gjør det enklere for oppdragsgiverne å kontrollere at kravene de stiller overholdes. DFØ publiserer veilederen i slutten av august.
Regjeringen jobber videre med neste fase av Norgesmodellen, og vurderer en rekke tiltak i samarbeid med partene i arbeidslivet.
– Vi ser på flere mulige regelverksendringer. Vi vurderer for eksempel å utvide oppsigelsesretten slik at oppdragsgiver i større grad kan si opp kontrakter som bidrar til arbeidslivskriminalitet. I tillegg jobber vi med å støtte opp under oppdragsgivernes oppfølging av kontrakter, med bedre veiledning og flere digitale verktøy, sier Mjøs Persen.
