SpareBank 1 Nord-Norge leverer et resultat etter 2023 på 3.273 millioner kroner før skatt. Samme tall for 2022 var 2.364 millioner kroner.
– Tallene er gode, og vi leverer på alle parametere banker måles på, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer.
Konsernsjefen forteller om vekst på både personmarkedet og bedriftsmarkedet.
– Vi har økte markedsandeler på nær sagt alle områder. I et år der underliggende kredittvekst har vært svak er det gledelig at personmarkedet har vokst med 3,8 prosent, og at vi på bedriftsmarkedet har vokst med formidable 15,5 prosent målt i forhold til 2022. Dette forteller meg to ting; SpareBank 1 Nord-Norge er konkurransedyktig i forhold andre banker, og at næringslivet i Nord-Norge fortsatt går godt og investerer for fremtiden. Dette underbygges også av at det er få konkurser, og at vi ser bare en svak økning i mislighold. Jeg er utrolig glad for begge deler. Så er det ikke slik at folk og næringsliv i nord ikke kjenner dyrtiden på kroppen, for det gjør de. For svært mange er det virkelig krevende tider når vi snakker om økonomi. Men foreløpig klarer de aller fleste å holde balansen, godt hjulpet av at det er arbeid til alle. Og nå går vi mot lysere tider – forhåpentligvis også med tanke på makrobildet, og dermed personlig økonomi.
Kræmer peker også på utfordringer for landsdelen fremover.
Fra fjorårets overskudd er 1.516 millioner kroner satt av til utbytte, hvorav 813 til samfunnsutbytte. Inntil 400 millioner av samfunnsutbyttet foreslås anvendt til å etablere et nordnorsk investeringsfond. Fondet, som vil ha som formål å investere i nordnorske bedrifter, vil bli eid av en allmennyttig stiftelse, og skal dermed verken styres eller eies av banken.
– Bakgrunnen for at vi gjør dette er at vi har en strategisk målsetning om å arbeide for en enda mer attraktiv landsdel. Det gjør vi gjennom Samfunnsløftet, som primært er rettet inn mot frivilligheten for å stimulere til bolyst og blilyst. Nå ønsker vi å gjøre enda mer også for det nordnorske næringslivet. Det har vært forsøk på å sette opp investeringsfond i Nord-Norge, bl.a. med delfinansiering fra staten, flere ganger de siste årene. SpareBank 1 Nord-Norge har som bank vært negativ til å delta i slike. Det er fordi det er en umulig balanse å skulle være både bank og investor på samme tid, spesielt av hensyn til habilitet. Samtidig har også vi sett med bekymring på det som ofte beskrives som manglende tilgang på lokal kapital, og som har vært til ugunst for Nord-Norge. Løsningen vi nå foreslår eliminerer interessekonflikten, gjennom at SpareBank 1 Nord-Norge ikke vil være en del av eierskapet og heller ikke vil kunne påvirke investeringsbeslutningene, sier Kræmer.
Kræmer peker på Statens pensjonsfond utland når hun skal beskrive idéen.
– Forslaget kan gjerne sammenlignes med Oljefondet, for vi snakker om en indeksfond-tilnærming hvor det skal investeres bredt. Detaljene er ikke klare, men vi sikter oss inn mot etablert og lønnsomt næringsliv, og utelukkende i Nord-Norge. Ambisjonen er at banken gjennom samfunnsutbyttet skal kunne bidra med investeringskapital i størrelsesorden 1 milliard kroner i løpet av 3-5 år, og at det siden vil tilføres midler i takt med behovene, med et langsiktig mål om en størrelse på 3-5 milliarder kroner. Vi skal nå arbeide videre med ideen, og komme med et forslag til bankens representantskap, som skal vedta en slik satsing før endelig lansering.
Kræmer understreker at Samfunnsløftet, med støtte til allmennyttige formål, vil drives videre som før, og vil få tilført nye midler på nivå med tidligere år.
– Samfunnsløftet er blitt en viktig bidragsyter til utvikling i og av Nord-Norge. Vi skal arbeide ufortrødent videre med denne satsingen og sørge for at pengene bidrar til at Nord-Norge blir en enda mer attraktiv landsdel.
