Skal skaffe kompetanse til Norges neste industrieventyr

norsk industri

I 2022 la næringsminister Jan Christian Vestre frem Norges batteristrategi, med 10 grep som skal bringe Norge i front på batteriindustri. Grep 5 handlet om satsing på kompetanse. BattKOMP-prosjektet har fulgt opp dette, og lanserer nå 5 kompetansegrep som i sum vil gi et robust løft for batteriutdanningen.

Prosjektet har identifisert industriens kompetansebehov og utfordringer med å få dekket behovene fra utdanningen. Disse kompetansegrepene må gjennomføres:

  1. Tidlig faglig introduksjon i skolen
  2. Rekruttering, inkludering
  3. Styrke fagskolens rolle for batterikompetanse
  4. Kapasitetsløft for batteristudier og EVU
  5. Bygge fleksibilitet i utdannings-systemet

– Konkurransen om å produsere de grønneste batteriene er i gang, med høy fart. Det betyr også at vi må være beredt og i front i hele batteriutdanningen fra fagbrev til forskning, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Les også:  Ber Energikommisjonen om informasjon om journalføring og arkivering

Batterisatsingen gir industrimuligheter som vi skal ta del i. Norge er i posisjon til å bli en betydelig aktør i europeisk målestokk. Norske bedrifter dekker allerede store deler av batteriverdikjeden, og flere vil komme til når de planlagte battericellebedriftene er i drift.

– Vi har skapt nye industrieventyr før, og nå skal vi lykkes igjen, med blant annet batteri, havvind, CCS og hydrogen. Da trenger vi riktig kompetanse, og vi forventer at regjeringen spiller på lag med industrien og tar grepene som gjør at kompetansen raskere blir tilgjengelig der den trengs i industrien, sier Lier-Hansen.

Les også:  Alvorlige inkassotall for norske bedrifter - Alt tyder på konkursbølge

BattKOMP har gitt en rekke viktige anbefalinger om tidlig introduksjon i skolen og faglig fordypning i yrkesfagene. I rapporten pekes det særlig på relevante fag innenfor Teknologi og industrifag og Elektro og datateknologi.

– Norge har alle forutsetninger for å utvikle en konkurransedyktig batteriindustri, og dyktige fagarbeidere vil spille en vesentlig rolle. Vi har betydelig kompetanse og erfaring med materialteknologi, og høyteknologiske industrielle prosesser. Men det er stort behov for nye studieplasser og utdanningsmoduler innen batterifag og det må tas målrettede grep for å komme dit, både innen yrkesfag og høyere utdanning, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

BattKOMP har vært et unikt prosjekt, og Norsk Industri mener at samarbeidsmodellen som BattKOMP bygger på kan være aktuell for flere av de nye, grønne industrisatsingene. Prosjektet bygger på samarbeid med partene i arbeidslivet, med industrien selv, industriklynger og hele utdanningssektoren

Les også:  Strømstøtte for lag og foreninger i Gildeskål

– Samarbeidet i BattKOMP har samlet ulike fagmiljøer og utdanningsmiljøer på en forbilledlig måte. Det samarbeidet som Norsk Industri og LO har bidratt til viser kraften i hva man kan få til når alle trekker i felles rett retning. Det er helt avgjørende å utvikle gode kompetansemiljøer for å dekke de anslagsvis 6 000-7 000 nye industriarbeidsplassene tilknyttet battericelleproduksjon de kommende årene, sier Lars Kvadsheim, visepresident for HR & Sustainability i Freyr Operations, Lars Kvadsheim.

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.