Like før jul vedtok Stortinget at styrer i bedrifter av en viss størrelse, minimum skal bestå av 40 prosent av hvert kjønn. Loven er inngripende, byråkratisk og feier utfordringen med lav kvinnerekruttering under teppet.
Av: Sivert Bjørnstad, Stortingsrepresentant (FrP).
Fremfor å finne ut hvorfor kvinnedeltakelsen er lav, og hvordan den kan økes, velger man fra politisk hold å vedta kvinnelig deltakelse, gi seg selv et klapp på skulderen, og så tro at utfordringen med lav kvinnedeltakelse er løst.
Det blir for enkelt å tro at likestilling løses gjennom å slå med vedtaksklubben i Stortinget. Med den logikken kan man vedta forbud mot fattigdom i Stortinget og smile stolt over at nok et samfunnsproblem er løst. Den lave kvinneandelen kommer av noe, enten det er holdninger, rekruttering, kultur etc., og disse utfordringene fordufter ikke bare fordi man fatter et vedtak i Stortinget.
Kvinnerekrutteringen til næringslivet har vært elendig over lang tid. Kun 20 prosent av styrevervene i landet er bekledd av kvinner. Det er for dårlig, og det har bedriftene et ansvar for, og samfunnet ellers. Da må vi sørge for at det er attraktivt for kvinner å engasjere seg i næringslivet, og vi må sørge for at næringslivet i større grad ønsker å rekruttere kvinner. Kravet regjeringen innfører, sørger for kvinnelig representasjon – ikke fordi bedriftene vil, men fordi de må.
Når det nye kravet om kjønnsbalanse trer i kraft, vil vi selvfølgelig se en drastisk øking i andelen kvinner i bedriftsstyrer. Det er vel og bra. Men det er naivt å tro at dette skjer fordi at man over natta får en holdningsendring i næringslivet, eller at man har blitt flinkere til å løfte kvinner opp og frem. Det kommer av at man trenger kvinner i posisjoner for at lovkravet skal følges.
Hvor mange av kvinnene som er reelle deltakere i styrer, fordi man har interesse, kunnskap og kompetanse, og hvor mange av kvinnene som sitter i styrer fordi de vil hjelpe et familiemedlem med å oppnå lovkravet, vil vi aldri få vite. Den utfordringen legger lovkravet lokk på. Det er synd for både næringslivsutviklingen og for å vite hvordan ståa faktisk er i likestillingen.
Norske bedrifter har mer enn nok å stri med om dagen. Det siste bedriftseiere bør bruke tiden sin på er å dra på jakt etter folk med «riktig» kjønn til å sitte i styrene sine. Målet må være at vi sikrer økt kvinnedeltakelse gjennom å løfte opp kvinner, og gjennom å skape en kultur som tilrettelegger for kvinnelig deltakelse, fremfor at man plasserer kvinner i styrer for å oppnå lovkravet.
