LESERINNLEGG: Bodø2024 og forsoning i Nordland

samediggi

Det har vært interessant å følge debatten etter åpningsseremonien til Bodø2024 litt fra avstand. Som mann fra Nordland kjenner jeg meg godt igjen i forventningen om at det samiske gjerne skal synliggjøres litt, men ikke for mye.

Av: Runar Myrnes Balto, Sametingsråd med ansvar for sannhet og forsoning (NSR).

Med samisk kultur må man passe på å treffe rett og ikke fremstå truende. Å hevde at det finnes områder med samisk historie i Nordland, og at dette bør både anerkjennes og fremheves, er en klassisk brannfakkel. Kanskje kan en innsats for en felles historieforståelse gjøre veien til forsoning enklere?  

Jeg tror Bodø og Nordland trenger denne debatten. Takk til alle som ytrer sine meninger og følelser om det samiske innholdet i åpningsseremonien. Nå får vi samtalen som vi har behov for. Hva er plassen til samene i Nordlands historie, og hvorfor er den samtalen så vond og vanskelig? Hva skjedde med samene som bodde langs kysten i hele Nordland, og hvorfor «forsvinner» de så tidlig i historiefortellingen? Kan det ha noe med den tidlige fornorskningen å gjøre? 

Sannhets- og forsoningskommisjonen skriver om innføringen av overgangsdistrikter i skolene rundt 1850. Dette var distrikter der samiskspråklige barn skulle få bruke samisk som hjelpespråk mens hovedspråket var norsk. I Nordland gjelder dette områdene fra Tysfjord til områdene nord for Vestfjorden, men unntak av øyriket i Vesterålen og Lofoten. 

Les også:  The Creedence Experience kommer til Svømmehallen i Bodø!

Men det er verdt å merke seg at myndighetene kjente til samiskspråklig befolkning også utenfor disse områdene, men regner med at norsk språk sto så sterkt her at fornorskningen ville gå av seg selv. Fra arkeologien vet vi da også at det har vært samisk bosetning i Nordland, inkludert Sør-Salten, siden før vikingtiden, og etter alt å dømme så lenge det har bodd mennesker i regionen. 

Forskerne Eirin Holberg og Knut Dørum har for eksempel argumentert for at markering av samisk kultur i landskapet ble intensivert i takt med Norrøn ekspansjon i Sør-Salten på 900-tallet, og viser til mange arkeologiske funn fra dette tidsrommet og fremover. Det har altså vært en stor samisk befolkning i Bodø-området tidligere, blant dem det som omtales som den sjøsamiske befolkningen i dag. 

Man kan tolke Sannhets- og forsoningskommisjonen slik at fornorskningen av den samiske befolkningen allerede var nær fullbyrdet mange steder i Nordland før den intensive fornorskningen i skolene tok til. 

Hvem var det som skulle fornorskes i skolene da? Jo, det var besteforeldrene, oldeforeldrene og tippoldeforeldrene til oss som i dag har en samisk identitet i Nordland. Her er den nære historien mangfoldig, noe som underbygges av det det faktum Nordland ligger innenfor både nordsamisk, lulesamisk, pitesamisk, umesamisk og sørsamisk språkområde. 

Les også:  Standup komiker fra Bodø: Kjerkol har sikkert plagiert avskjedstalen også!

Dagens Nordlands-samer er etterkommere av fiskere, gårdbrukere og reindriftssamer, gjerne i kombinasjon, og flere viderefører denne arven den dag i dag. Svært mange andre er ikke i primærnæringene, og har helt «vanlige» jobber. Vi er også etterkommere etter gruvearbeidere og snekkere. Felles for alle er at vi hører til Nordland fylke og er samer, og at svært mange av oss har tilknytning til dette geografiske området så langt arkeologien kan se tilbake i tid.  

Hvorvidt dette gjør at områdene kan defineres som «samisk jord» er jo en definisjonssak som man sikkert kan diskutere seg grønn på om man vil. Jeg tror for min del det viktigste er at man klarer å bygge opp en felles forståelse for fylkets historie. At man bor i et fylke og bygd eller by der samene også har sitt hjem, og har hatt det så lenge det er mulig å se tilbake i historiske kilder. At man bor i et område hvor fornorskningen var hard, og hvor både mennesker og relasjoner er preget av dette. 

Les også:  Historisk energiutbygging i Bodø og Nord-Norge

Nå skal Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport behandles. Den neste måneden i Sametinget, så i Stortinget til høsten. Jeg håper at Nordland som helhet også melder seg på. La oss se grundig på historien, og hvordan den påvirker både det kollektive selvbildet og relasjonen mellom samer og majoritetsbefolkningen i dag. Kanskje vi til og med finner frem til noen tiltak som kan gjøre ting bedre. 

Det er fullt mulig å håndtere dette på en vennskapelig og forsonende måte. Det er sametingsrådet veldig innstilt på. Dette er ingen jakt på aktører som skal henges ut eller stilles i skammekroken.  

Alle kan bidra i dette arbeidet. Vi oppfordrer kommuner, fylker, institusjoner og organisasjoner i områder hvor fornorskningen skjedde, om å gjennomføre egne prosesser i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Målet kan være at Nordland fremover er et fylke som er trygg på sin felles historie, og hvor det er godt å være same. Enten det er i Brønnøysund, Mo i Rana, Bodø, Innhavet, Narvik, Bogen eller Sortland. Det vil gi et godt bidrag til fremtidig forsoning. 

Please follow and like us:
Pin Share

Anbefalt for deg

Om skribenten: Redaksjonen

Redaksjonen i Bodøposten.no består av 8 skribenter. Redaksjonen publiserer nyheter skrevet av redaksjonen, leserne eller tilknyttede pressetjenester.