Kredittforsikringsselskapet Allianz Trade forventer en kraftig økning i antall konkurser både i Norge og hos våre største handelspartnere. – Risikoen øker mest for norske bedrifter som handler med utlandet,
advarer norgessjef Espen Swartling.
– Når antall konkurser øker hos våre største handelspartnere, øker selvsagt også risikoen for konkurser her i Norge, sier Espen Swartling, norgessjef for verdens største kredittforsikringsselskap, Allianz Trade.
Selskapet har nylig analysert global konkursrisiko i den ferske rapporten Global Insolvency Report 2023, som spår en kraftig økning i antall konkurser verden over.
Rapporten anslår at 4.330 norske bedrifter vil bli insolvente i 2023, som vil si at de har så store problemer med å betjene gjelden at de kan bli slått konkurs. Hvis alle bedriftene går konkurs, vil det være en økning på 17 prosent sammenliknet med 2022. Neste år forventer kredittforsikringsselskapet at antall konkurser skal fortsette å vokse med 10 prosent til 4.750.
Dermed er vi nesten tilbake på nivået fra starten av pandemien i 2019, da 5.013 bedrifter gikk konkurs.
– Under pandemien ble mange bedrifter holdt kunstig i live av offentlige støtteordninger. Nå som støtteordningene rulles tilbake, er det mange bedrifter som ikke lenger klarer å betjene gjelden sin. Samtidig øker presset på alle bedrifter på grunn av svak krone, høy inflasjon og konkursrisiko hos
utenlandske handelspartnere, sier Swartling.
Rapporten fra Allianz Trade spår en enda større økning i antall konkurser hos noen av våre største handelspartnere.
• I Tyskland anslår Allianz Trade at antall insolvenser skal øke med 22 prosent til 17.800.
• I Storbritannia forventer selskapet 28.500 insolvenstilfeller, som er en økning på 16 prosent.
• Sverige får 8.010 insolvenser, opp 11 prosent fra fjoråret.
• Frankrike er det landet hvor det vil bli flest konkurser, ifølge rapporten. 59.000 bedrifter
forventes å bli insolvente i 2023, som er en økning på 41 prosent fra 2022.
• Antall konkurser øker med 21 prosent globalt og 24 prosent i Europa.
Konkursbølgen hos våre naboland kan også få dramatiske konsekvenser for norske bedrifter.
– Vi er en liten, åpen økonomi som er avhengig av å importere ferdigvarer og innsatsfaktorer fra resten av verden, og å eksportere varer og tjenester tilbake. Flere konkurser hos våre viktigste handelspartnere betyr også økt risiko for norske bedrifter som handler med utlandet – som igjen kan smitte over på andre norske bedrifter, sier Swartling.
Store varelagre er tikkende bomber
Swartling peker på store varelagre som en av de viktigste årsakene til at konkursrisikoen har økt hos norske bedrifter.
– Usikre forsyningskjeder har gjort det vanskeligere å styre innkjøpene etter etterspørselen. Dermed har bedriftene blitt tvunget til å gå fra en «just-in-time»-modell til en «just-in-case»-modell. De fleste lagerførende bedrifter har derfor hatt en betydelig økning i varelageret sitt, ofte finansiert med kortsiktig gjeld, sier han.
Særlig bedrifter innen detaljhandel, bygg og anlegg, og industri har fått økt konkursrisiko på grunn av store varelagre.
– Nå blir disse bedriftene rammet dobbelt av redusert etterspørsel og økte renter. Det kan bli kroken på døra for mange, sier Swartling
